Meny
Årsrapport 2014

Samfunnsansvar

Statnetts samfunnsoppdrag er å sikre kraftforsyningen, bidra til verdiskaping i samfunnet gjennom et effektivt og velfungerende kraftsystem og legge til rette for bedre klimaløsninger. Samfunnsansvar påvirker hvordan Statnett løser samfunnsoppdraget og innebærer integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i selskapets utvikling og drift. Dette utøves på en måte som går utover de krav som følger av lover og regler. Samfunnsansvaret er integrert i selskapets virksomhetsstyring og forankret i ledelse og organisasjon.

Statnetts rapportering om samfunnsansvar

Samfunnsansvar i Statnett handler om å forstå omgivelsenes forventninger, og å forholde seg til disse på en måte som skaper gjensidig respekt. Slik bidrar samfunnsansvar i Statnett til gjennomslagskraft og gjennomføringsevne og derved til at foretaket kan nå hovedmålene.

Samfunnsansvar er en del av Statnetts verdigrunnlag. Verdigrunnlaget er kjernen i foretakets styringssystem og utgjør fundamentet for å skape en positiv, ansvarlig og sunn bedriftskultur med tillit og samarbeid på alle nivåer. Statnetts hovedmål og verdier er omtalt under beretning om Foretaksstyring.

Gjennom dette rammeverket ønsker Statnett å gi en overordnet og balansert oversikt over hvordan samfunnsansvar følges opp på de mest sentrale områdene for virksomheten. Statnett gjennomfører årlig rapportering etter Global Reporting Initiative (GRI). I GRI-tabellen er det henvist til hvor informasjon om de enkelte indikatorene finnes og i hvilken grad disse er besvart. Statnett anser at rapporteringen dekker de krav som er nedfelt i utvidelsen av Regnskapsloven § 3-3c, som ble vedtatt i 2013.

Rapporteringen om samfunnsansvar omfatter hele Statnetts virksomhet, inkludert heleide datterselskaper, der ikke annet er presisert. Generelt er data innhentet og sammenstilt slik at fremstillingen blir enhetlig og hensiktsmessig. Det er lagt vekt på å sikre at opplysningene er fullstendige og korrekte, men det kan likevel være noe usikkerhet knyttet til deler av dataene.

Organisering av samfunnsansvar

Bedrifter med statlig eierskap skal være ledende i å utøve samfunnsansvar (Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009)). Statnetts grunnleggende styringsprinsipper bidrar til at foretaket imøtekommer de krav og forventninger som settes av eier, ansatte, kunder, leverandører og andre interessenter. Enhver medarbeider har ansvar for å gjøre seg kjent med Statnetts styringssystem og etterleve relevante krav i sitt daglige arbeid. Se nærmere beskrivelse av Statnetts styringssystem under beretning om Foretaksstyring.

Statnett har en policy for samfunnsansvar som er godkjent av styret. Formålet med policyen er å konkretisere hvilke prinsipper Statnett skal legge til grunn for å ivareta sitt samfunnsansvar innenfor de rammer som eier, lovgiver og samfunnet setter til Statnett. Det er i tillegg utarbeidet styringspolicyer for etiske retningslinjer internt og etiske retningslinjer for våre leverandører. Samfunnsansvar omtales også i policy om Statnetts verdigrunnlag.

Statnett og samfunnet

Sikker strømforsyning

Statnett har som oppgave å bidra til sikker strømforsyning. Gjennom godt vedlikehold, god beredskap og betydelige investeringer i tilstrekkelig kapasitet legger Statnett til rette for forsyningssikkerhet og for utbygging av fornybar kraft. På denne måten bidrar Statnett til verdiskaping for kunder og samfunnet og tilrettelegger for realisering av Norges klimamål.

Statnett investerte for 5 508 millioner kroner i nettanlegg i 2014. De største investeringene i nett og stasjoner er omtalt under styrets beretning og på Statnetts hjemmeside.

Statnett har som hovedregel at det skal være to alternativer for strømtilførsel til et område, såkalt N-1- forsyning. Dette innebærer at strømtilførselen vil være intakt selv om deler av nettet faller ut. Statnett måler ikke-tilfredsstillende forsyningssikkerhet blant annet gjennom å registrere perioder der det kun er én barriere mot strømbrudd i sentralnettet, N-0. Målingene viser hvilke områder som er sårbare og legges til grunn for prioritering av fremtidig nettutvikling. Frekvensavvik er en annen indikator på risikoen i kraftsystemet. Prosjekter som skal ferdigstilles i kommende år vil styrke forsyningssikkerten ytterligere, blant annet i Nord-Norge og i Østlandsområdet.

ForsyningssikkerhetEnhet201420132012
Større avbrudd i Statnetts anlegg1Antall22 
Frekvensavvik2Minutter10 23211 41011 574
Perioder med utilfredsstillende forsyningssikkerhet (N-0)3Timer1 4821 2211 600

1 Hendelser med ikke levert energi (ILE) mer enn 2 timer eller > 1 000 MWh som følge av feil i Statnetts anlegg.
2 Standardisert måling utført av Svenska Kraftnät målt med en sampling av frekvens per minutt.
3 registrert antall timer med N-0 tilstand (tid med kun én barriere mot strømbrudd)

Beredskap

En sentral del av forsyningssikkerheten er god beredskap, som handler om å forebygge og håndtere ekstraordinære hendelser. Uvær er en særlig utfordring, men forsyningssikkerheten kan også bli påvirket av uhell, teknisk eller menneskelig svikt og bevisst skadeverk.

Statnett skal sikre best mulig håndtering av ulike hendelser som kan oppstå, både innenfor drift og prosjektgjennomføring. Tre viktige tiltak er implementert for å nå denne målsettingen. Det er etablert en policy for sikkerhet og beredskap som tydeliggjør ansvar og er førende for de ulike prosedyrene for god beredskap. Foretaket har etablert en beredskapsenhet som har et fagansvar innenfor beredskapsarbeid, og som sikrer gode beredskapsrutiner og -retningslinjer i Statnett. I tillegg har Statnett en god operativ beredskap i de enkelte enheter gjennom egen bemanning og avtaler med leverandører. Som en del av beredskapsarbeidet er det i 2014 gjennomført flere beredskapsøvelser på ulike nivåer i organisasjonen.

Statnett er pålagt transportberedskap for norsk kraftforsyning. Det heleide datterselskapet Statnett Transport AS skal sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av disse forpliktelsene.

Dialog med interessenter – involvering og åpenhet

Statnetts samfunnsansvar omfatter ekstern og intern dialog med ulike interessenter. Dette kan være kunder, leverandører, myndigheter, bransje- og fagforeninger, interesseorganisasjoner, offentligheten generelt og egne medarbeidere.

Statnett har som mål å legge til rette for idéutveksling, konstruktive diskusjoner og fremtidsrettede løsninger for energiforsyning og samfunnsutvikling. Dette gjøres ved å tidlig involvere lokale kunder, lokale myndigheter, lokalt næringsliv, grunneiere, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og andre interesseorganisasjoner.

Statnett fører en aktiv dialog med interessentene, både som del av daglig virksomhet og gjennom aktiviteter og prosjekter. Dialogen er omfattende og skjer blant annet gjennom faste møter, høringer i forbindelse med nettutvikling og konkrete utbyggingsprosjekter.

Hvert andre år utgis Nettutviklingsplanen, ett av de sentrale plandokumentene for Statnett. I april 2015 vil det avholdes åpne møter for å fange opp behov og innspill til planens innhold. Her inviteres kunder, myndigheter, NGO-er, miljø- og interesseorganisasjoner og andre interessenter. Utkast til Nettutviklingsplanen 2015 presenteres for første gang 9. april, samtidig som den sendes ut på høring.

Det ble i 2013 opprettet et markeds- og driftsforum der et representativt utvalg av kundene deltar for å sikre en god kommunikasjon med brukerne av sentralnettet. Hovedformålet med markeds- og driftsforumet er å gi kundene en mulighet til å gi Statnett innspill og råd i forbindelse med saker knyttet til plan-, drifts- og markedsforhold. Det legges vekt på å ta opp saker der Statnett skal treffe prinsipielle og strategiske beslutninger. Forumet har ikke besluttende myndighet, men vil kunne gi direkte råd til Statnetts administrasjon og styre.

Godt samspill med kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere i miljø- og sikkerhetsspørsmål er viktig for å fremme sikkerhet og mest mulig miljøvennlige løsninger i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. I rollen som arbeidsgiver opplever Statnett et godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Med cirka 1 100 medarbeidere og en fagforeningsgrad på over 70 prosent er god dialog mellom partene viktig for å ivareta godt samarbeidsklima. Dette gjelder så vel lovpålagte drøftinger og forhandlinger, som personalsaker og interessekonflikter. Det gjensidige tillitsforholdet som er bygget opp mellom partene over flere tiår er mye av grunnen til at Statnett og arbeidstakerorganisasjonene, i de fleste tilfeller, finner gode løsninger sammen og unngår unødvendige tvister. Videre er en god dialog og relasjon med arbeidstakerorganisasjonene og deres sentrale fagforbund viktig for å sikre at utenlandske entreprenører overholder norske lønns- og arbeidsvilkår og norske arbeidstidsbestemmelser når de utfører oppdrag for Statnett.

Fordeling av verdiskaping

Statnetts virksomhet skaper verdier både direkte og indirekte. Den direkte verdiskapingen fremgår av foretakets regnskaper og fordeles til eier, myndigheter, ansatte og långivere. Indirekte verdiskaping skjer blant annet gjennom eksport av kraftoverskudd, økt aktivitet i andre selskaper som følge av Statnetts investeringer i infrastruktur og Statnetts innkjøp av varer og tjenester.

I 2013 ble det lagt til grunn et utbytte på null da det ble besluttet at Statnett skulle tilføres ny egenkapital på 3,25 milliarder kroner i starten av 2014. Foreslått utbytte for 2014 er 321 millioner kroner.

Fordeling av verdiskapingEnhet201420132012
Ansatte - lønn og sosiale ytelser1Mill. kr1 1411 039978
Stat og kommune - skatter og avgifter2Mill. kr613288589
Lånegivere - renterMill. kr527479430
Eier - utbytteMill. kr3213 117
Selskapet - Tilbakeholdt egenkapitalMill. kr98150678

1 Lønnskostnad (ekskl. arbeidsgiveravgift)
2 Skattekostnad, eiendomsskatt og
arbeidsgiveravgift
3 Foreslått utbytte for 2014

Anskaffelser

Statnett krever at samfunnsansvaret også ivaretas i anskaffelsesaktiviteter. Kravene er nedfelt i prosessbeskrivelser og anskaffelsespolicy, samt i foretakets kontrakter. I tillegg er det utarbeidet etiske retningslinjer for leverandører. Disse retningslinjene omfatter hensynet til menneskerettigheter.

Den sentrale anskaffelsesenheten har ansvar for håndtering av anskaffelsesprosessen for alle anskaffelser med estimert verdi over 500 000 kroner, samt ansvar for avrop på strategiske rammeavtaler. Anskaffelsesenheten er ansvarlig for opplæring og etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Statnett.

Statnett bruker Utilities – Nordics & Central Europe (tidligere Sellihca) som kvalifikasjonsordning for å sikre effektiv gjennomføring av anskaffelser, god tilgang på leverandører og som et første ledd for ivaretakelse av samfunnsansvar. Gjennom kvalifikasjonsordningen gjennomføres det revisjoner av leverandører som skal bidra til å øke transparens og redusere risiko. Revisjonene er tilgjengelige for alle oppdragsgivere i kvalifikasjonsordningen og er viktige for Statnetts oppfølging av leverandører og underleverandører.

Statnett gjennomfører også egne revisjoner av foretakets leverandører og entreprenører. Revisjonene bidrar til å forbedre leveransene og gjør Statnett til en bedre kravstiller.

I mai 2014 innførte Statnett et nytt fagsystem for anskaffelsesenheten til bruk for gjennomføring av konkurranser og kontraktsoppfølging. Dette vil gjøre Statnett bedre i stand til å følge opp leverandørenes forpliktelser når det gjelder miljø, samfunnsansvar og HMS. Det er også iverksatt et eget arbeid for å styrke kontrollen mot entreprenører og deres underentreprenører, som skal sikre at Statnetts krav til lønns- og arbeidsvilkår etterleves. For rådgivende ingeniørtjenester og bygg- og anleggskontrakter er det igangsatt et arbeid med "score-cards" for leverandørene. Dette vil gjøre Statnett bedre i stand til å ha en kontinuerlig forbedringsprosess med leverandørene.

For å sikre god konkurranse i anskaffelsene arbeider Statnett aktivt for at både internasjonale, nasjonale og lokale leverandører kommer i konkurranseposisjon. For å styrke informasjonsutveksling med lokalt næringsliv har Statnett blant annet gjennomført HMS-seminarer for leverandører og holdt egne presentasjoner av prosjekter for lokale leverandører.

Kunnskapsformidling

Et viktig mål for Statnetts kommunikasjonsstrategi er å bygge kunnskap om virksomhetens samfunnsoppdrag. Med de store investeringene i sentralnettet i årene fremover, øker behovet for bred kunnskap og godt omdømme. Dette er også avgjørende i rekrutteringssammenheng.

I 2014 besluttet Statnett å utvikle en samarbeidsplattform med norske vitensentre der kunnskapsformidling og realfag står i sentrum. Ved utgangen av 2013 innledet Statnett et samarbeid med Norsk Teknisk Museum. I 2014 ble satsingen utvidet, og det ble innledet samarbeid med Nordnorsk vitensenter og Vitensenteret i Trondheim. I løpet av 2015 er målet å utvide antall avtaler med norske vitensentre til én avtale i hver landsdel.

Statnett ønsker å bidra positivt i lokalsamfunn og støtter lokal aktivitet. Tildeling av lokale midler til kultur og barne- og ungdomsarbeid foregår via foretakets lokale kontorer og stasjoner rundt om i Norge.

Statnett gjennomfører jevnlige omdømmemålinger. Statnetts omdømme påvirkes hovedsakelig av hvordan omverdenen bedømmer foretakets produkter og tjenester, ledelse, miljøhensyn og arbeidsforhold. Statnett har ansvaret for prosjekter som de siste årene har vekket stor offentlig debatt, og har utfordret foretakets tillit i befolkningen. I 2014 hadde 64 prosent av befolkningen tillit til at Statnett sørger for sikker leveranse av strøm, mot 56 prosent i 2013. Statnetts mål er 80 prosent innen 2016.

For kunder som er direkte knyttet til sentralnettet, har tilfredsheten vært relativt stabil, med en score rundt 70 av 100 poeng de siste årene. I 2014 opplevde Statnett at kundetilfredsheten sank til 66 poeng. Et godt samarbeid med kundene er viktig for at Statnett skal kunne gjennomføre kjerneoppgavene effektivt. Statnett vil derfor gå nøye gjennom resultatene med tanke på å finne løsninger som bidrar til å gjenopprette og videreutvikle kundetilfredsheten i 2015.

Statnett legger også vekt på at bedriften har en meget høy medarbeidertilfredshet og anses for å være en av Norges beste arbeidsplasser. Dette er beskrevet nærmere under Rekruttering og medarbeiderutvikling.

Omdømme og kundetilfredshetEnhet201420132012
Omdømme - Andel av befolkningen som har tillit til at Statnett sørger for sikker leveranse av strøm1Prosent645653
Hjulpet kjennskap til ansvarlig aktør for sentralnettet2Prosent626057
Uhjulpet kjennskap til ansvarlig aktør for sentralnettet2Prosent373633
Kundetilfredshet3Score667069

1 Prosentandel som har meget eller ganske godt totalinntrykk av Statnett blant gruppen profesjonelle (omfatter kommuneordførere og rådmenn, rikspolitiske miljøer, offentlig forvaltning, finansmiljøer, fagmiljøer og medier) og gruppen befolkningen for øvrig.
Kilde: Synovate omdømmemåling
2 Prosentandel som har kjennskap til Statnett som ansvarlig for det landsdekkende hovednettet for strømforsyning i Norge.
Kilde: YouGov mot deres internettpanel på oppdrag fra Statnett via mediebyrået Mindshare.
3 Score på siste gjennomførte kundetilfredshetsundersøkelse.
Kilde: TNS Gallup AS og OPINION|PERDUCO

Innovasjon og FoU-arbeid

Statnett arbeider innovativt og fremtidsrettet, og bruker forskning og utvikling (FoU) som et strategisk virkemiddel for verdiskaping og nyskaping. FoU-strategien er direkte koblet til Statnetts overordnede konsernstrategi.

I perioden 2012-2014 har Statnetts FoU-innsats vært fokusert innen følgende tre programområder:

  • Smart Grid
  • Ny teknologi og løsninger for fremtidens sentralnett
  • Prioriterte satsinger
    • Miljøkonsekvenser
    • Samfunnsaksept for Statnetts samfunnsoppdrag

Statnetts utgifter til FoU var 54 millioner kroner i 2014, elleve millioner kroner høyere enn foregående år.

Statnett samarbeider nært med kompetansemiljøer i Norge og internasjonalt. Eksempler på slike miljøer er andre nettselskaper i Norden og Europa, leverandørindustrien og ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity). Sammen med ulike Europeiske TSO-er og andre aktører er Statnett involvert i flere internasjonale prosjekter under EUs rammeprogram (FP7) for forskning og utvikling.

Statnett samarbeider også nært med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. Universiteter og høgskoler er viktige samarbeidspartnere for gjennomføring av FoU-arbeid. I tillegg er samarbeidet viktig for rekruttering, tilgang på kompetanse, å finne doktorgradstudier som virksomheten ønsker å støtte, samt å synliggjøre og profilere Statnett.

Smart Grid

Smart Grid-programmet er fokusert på utforming av fremtidens kraftsystem. Statnett har en overordnet målsetting om utvikling av smarte løsninger for systemdrift i en tidshorisont på fem til ti år. Målsettingen er forankret i strategi og handlingsplaner. Statnett satser på prosjekter som omfatter utvikling av kommunikasjonsløsninger og applikasjoner for effektiv systemdrift i fasene langtidsplanlegging, driftsplanlegging og operasjonell drift knyttet til smart overvåking og styring. Smart Grid-teknologi og nye løsninger kan gi Statnett flere verktøy for en samfunnsmessig rasjonell drift av kraftsystemet over hele landet. Statnett vil utrede løsninger som kan bidra til bedre forsyningssikkerhet både før, under og etter utvikling av neste generasjon kraftsystem.

Høsten 2013 ble Pilotprosjekt Nord-Norge lansert. Hovedmålet er å installere, teste og validere løsninger som er utviklet i forutgående FoU-prosjekter i et reelt brukermiljø. Pilotprosjektets aktiviteter har fokus på utfordringer som operatører knyttet til Regionsentral Nord står overfor knyttet til forsyningssikkerhet, leveringskvalitet og systemkostnader. Løsninger og applikasjoner som utvikles med fokus på Nord-Norge vil være nyttige for Statnett i andre deler av kraftsystemet.

Teknologi og løsninger for neste generasjon kraftsystem

Teknologiprogrammet har fokus på å utvikle ny teknologi og nye løsninger for neste generasjon kraftsystem. Viktige områder er ny teknologi og effektive løsninger for master, kabelteknologi, stasjoner og ledninger.

I prosjektet Lean Line arbeider Statnett med å utvikle nye løsninger for ledninger og master. Målet er å øke kvaliteten og sikkerheten, samtidig som utbyggingstiden og kostnadene reduseres med 20 prosent for 80 prosent av porteføljen med nye prosjekter. Siden 2012 ble det blant annet arbeidet med å finne nye løsninger for komposittmaster, alternative mastedesign, roterende betongtromler, høytemperaturliner og prefabrikkerte fundamenter. Muligheter for å spare helikopterbruk har også blitt vurdert. En prototype av et prefabrikkert fundament er blitt testet ut i full skala, og en protype på en betongtrommel ble testet ut i begynnelsen av 2014.

Prioriterte satsinger

FoU-programmet "Samfunnsaksept" består av prosjekter som skal gi Statnett kunnskap om hvordan foretaket skal opptre for å få aksept for sitt samfunnsoppdrag. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) og KMB–prosjekter (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning), som støttes av Norges forskningsråd. Forskningen utføres ved SINTEF, Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for energiteknikk (IFE), Senter for internasjonal klima- og energipolitikk (CICEP) og Senter for forskning på miljøvennlig energi, Oslo (CREE), med flere.

Gjennom FoU-programmet ”Miljøkonsekvenser" øker Statnett kunnskapen om kraftledningers virkning på biologisk mangfold. Dette omfatter flerårige prosjekter for forskning på fugl og vill- og tamrein. Arbeidet utføres i stor grad av Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (NMBU) og andre universitetsmiljøer i Norge.

Miljø og klima

Utvikling av sentralnettet er viktig for at Norge skal nå sine klimamål, blant annet ved at nettet tilrettelegger for innfasing av ny fornybar energi. Hensynet til klima er et av Statnetts tre strategiske hovedmål. Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til naturen i utvikling og drift av anlegg. Gjennom Statnetts miljøstrategi legges det føringer for å begrense miljøbelastningene som følger av virksomhetens handlinger.

Miljøpåvirkning fra egen virksomhet

Miljøstyring og –kontroll er en integrert del av Statnetts kvalitetssystem. Oppfølging av miljømål og –krav er en del av mål- og resultatstyringen i Statnett, og natur og miljø vektlegges på linje med tekniske og økonomiske hensyn i interne beslutninger. Statnett har en HMS-policy som omfatter ytre miljø og beskriver prinsipper og prosedyrer for å sikre at unødig miljøbelastning unngås. Virksomheten har nullfilosofi med hensyn til alvorlige utslipp.

Statnett arbeider systematisk med forebyggende miljøarbeid for å redusere risikoen for alvorlige hendelser, fra tidlig planfase, gjennom byggefase og i driftsfasen. Som følge av dette er det få hendelser med stort risikopotensial i virksomheten.

Miljøhendelser registreres og følges opp i Statnetts avvikssystem. I 2014 var det 316 hendelser, mot 178 året før. Økningen skyldes en kombinasjon av høyere aktivitet og økt fokus på rapportering av hendelser. Det har ikke vært hendelser med alvorlige utslipp eller miljøskader (rød kategori). Det har vært 24 hendelser med større miljøskader (gul kategori), i hovedsak knyttet til uhellsutslipp av olje og drivstoff. Alle hendelser med utslipp er det ryddet opp etter.

Foretaket har et miljøstyringssystem som er sertifisert etter ISO 14001:2004 og alle Statnetts kontorbygg er Miljøfyrtårnsertifisert. Hovedkontoret i Oslo og Statnetts administrasjonsbygg i Trondheim har energiklasse A-standard.

Klima og energi

De viktigste bidragene fra Statnett til reduserte klimagassutslipp er utvikling av neste generasjon kraftsystem. Gjennom utviklingen tilrettelegger foretaket for tilkobling av ny fornybar kraft, både fra vann- og vindkraft lokalt i Norge og fra sol- og vindkraft i Europa. Utvikling av mellomlandsforbindelser til Tyskland og England bidrar til forsyningssikkerhet og å balansere variasjoner i tysk og engelsk fornybar kraftproduksjon gjennom døgnet.

Energiforbruk fra egen virksomhet
Statnett arbeider med å redusere energiforbruket fra den daglige virksomheten. Totalt energiforbruk gikk ned i 2014 som følge av redusert energibehov i bygningsmassen.

Gjennom utvikling av kraftsystemet, velger Statnett løsninger som reduserer overføringstapene i nettet. Tapene økte noe i 2014, delvis som følge av at nedetid på NorNed-kabelen ga lavere tap enn forventet i 2013.

Energiforbruk og nettapEnhet201420132012
Forbruk av fossile brensler    
Oppvarming (fra strømleverandører)GWh1617,818,3
Kjøretøy totalt (Fra fakturert salg av drivstoff)GWh5,55,45,2
- dieselGWh5,254,8
- bensinGWh0,30,40,4
Naturkraft til reservekraftverkGWh8,911,39
Forbruk av fornybare brenslerGWhI.AI.AI.A
Elektrisitetsforbruk totaltGWh30,434,532,5
NettapGWh2 4552 2872 465

1 Fra strømleverandør
2 Fra fakturert salg av drivstoff

Klimagassutslipp fra egen virksomhet
I tillegg til utslipp fra energiforbruk, bidrar blant annet SF6-gassanlegg og tjenestereising til utslipp av klimagasser.

Utslipp av klimagasserEnhet201420132012
Direkte utslipp (scope 1)    
Fra drivstofforbruk1Tonn1 4421 4061 360
Fra diffuse utslipp av (SF6)2Tonn5 4977 3858 461
Fra reservegasskraftverk (naturgass)3Tonn1 7282 1901 871
Indirekte utslipp (scope 2)    
Fra oppvarming (elektrisitet)4Tonn3 1203 563I.A
Andre indirekte utslipp (scope 3)    
Fra tjenestereiser med flyTonn1 6421 4811 179
Fra tjenester med bilTonn201253230
Totalt utslippTonn13 63016 27813 101

1 Basert på drivstoffpriser fra OFV og utslippsfaktorer fra SSB
2 Utslipp av 1 kg SF6 tilsvarer 23 900 kg CO2-ekvivalenter
3 Utslipp fra reservegasskraftverkene i Nyhamna og på Tjeldbergodden. Foreløpige tall.
4 Antatt nordisk elmiks; 200 g/kWh. Statnett kjøpte til og med 2012 strøm som var garantert å være produsert av fornybare energikilder

Reservekraftverkene til Statnett på Nyhamna i Aukra kommune og på Tjeldbergodden i Aure kommune er kvotepliktige, og Statnett rapporterer årlig utslipp til Miljødirektoratet. Anleggene er primært beregnet til bruk i forbindelse med en beredskapssituasjon. Foreløpige tall viser at reservekraftverkene til Statnett hadde et utslipp av klimagasser i 2014 tilsvarende 1 728 tonn CO2-ekvivalenter. Endelige tall for 2014 foreligger først etter 1. april 2015, når innrapporterte data blir godkjent av Miljødirektoratet.

Ansattes flyreiser var på totalt 11 475 715 kilometer i 2014, tilsvarende et totalt CO2-utslipp på 1 642 tonn. Dette er en økning fra 2013, men økningen er lav i forhold til veksten i foretakets aktivitet.

Den største enkeltkilden til klimagassutslipp fra virksomheten er SF6. Statnett arbeider aktivt med å redusere utslippet av gassen. Det stilles strenge krav til håndtering, og virksomheten jobber kontinuerlig med å bytte til anlegg og komponenter med lavere utslipp. Totalt utslipp av SF6 ble redusert med 26 prosent i 2014 til 230 kilo. Totalt utslipp for 2014 utgjorde 0,2 prosent av total beholdning, og ligger godt under normal lekkasje fra anlegg av denne typen.

Samtidig økte beholdningen av SF6-gass i 2014. Økningen skyldes økt anleggsmasse, men også bedret kvalitet på anleggsdata. Det vil i årene fremover være behov for flere SF6-gassanlegg, spesielt i urbane områder, da anleggene er langt mindre arealkrevende enn konvensjonelle friluftsanlegg.

Beholdning og utslipp av SF6Enhet201420132012
Beholdning per 31.12kg121 603117 532112 576
Utslipp av SF6kg230309354

Klimatilpasning
Klimaendringer påvirker Statnetts virksomhet. I 2012 utarbeidet Statnett en rapport om klimaendringers påvirkning på norsk energi- og effektbalanse. Varmere og våtere klima vil kunne bedre energi- og kraftbalansen, mens mer ekstremvær vil kunne gi økt belastning på deler av det norske kraftsystemet. Vind er den hyppigste årsaken til strømbrudd, og står for nesten 30 prosent av utfallene. Klimamodellene tyder ikke på at det blir mer eller sterkere vind i gjennomsnitt de neste årene, men kraftigere stormer kan påvirke kraftnettet og føre til strømbrudd. Økt nedbør vil komme som snø i høyfjellet, noe som kan bli en utfordring for strømlinjene. Nybygde kraftledninger har derfor blant annet sterkere fundamenter, master og liner for å kunne tåle mer is, snø og vind.

Biologisk mangfold og naturinngrep

Statnett har i miljøstrategien satt som mål å være en miljøansvarlig utbygger. Det tas vesentlige hensyn til naturverdier i planlegging, valg av løsninger og under bygging og drift. Statnett erkjenner samtidig at virksomhetens anlegg medfører naturinngrep med konsekvenser for blant annet natur og biologisk mangfold.

Ved valg av trasé vektes ulike hensyn for å komme frem til beste alternativ. I konsesjonsprosessen settes det krav til detaljert utredning av omfang og konsekvenser for natur og biologisk mangfold i byggefasen og i driftsfasen. Dette inkluderer studier av naturtyper og artsforekomster, med spesielt fokus på å bevare truede og sårbare arter.

Det er registrert cirka 69 000 verneområder i Norge. Statnetts ledninger krysser eller befinner seg i 1,3 prosent av disse områdene. De fleste områdene har blitt vernet i etterkant av at ledningene er bygget.

VerneformAntall verneområderKilometer ledningAreal (km2) berørt1
Biotopvern etter viltloven4903,6
Dyrefredningsområde10471,9
Landskapsvernområde161475,9
Nasjonalpark370,3
Naturreservat51913,6
Plantefredningsområde110,1
Totalt8538315,3

1: 40 meter ryddebelte i traseen

Landskap

Statnett er opptatt av å begrense naturinngrepene utbyggingen medfører. Ved all planlegging søker Statnett løsninger som gir god estetisk tilpasning til omgivelsene. Statnett bruker avanserte verktøy som laserscanning og tredimensjonal modellering av terrenget på et tidlig stadium i planleggingen av nye ledningstraséer. Slik er det mulig å vise hvordan ledninger vil se ut i landskapet, tilpasse planene, og velge alternativer som tar hensyn til landskapets form og karakter.

Det enkleste og mest effektive tiltaket for å gjøre kraftledninger mindre synlige i landskapet, er valg av trasé. Enkelte strekninger kan i tillegg kreve avbøtende tiltak for å minimere synlighet. Dette kan blant annet være:

  • Kamuflering av liner, master og isolatorer
  • Utvikling av nye mastetyper
  • Sanering av gamle anlegg

Sanering av gammelt nett er en viktig del av Statnetts miljøarbeid. Foretaket har revet 600 km med kraftledning siden arbeidet startet for 15 år siden. I samme periode har Statnett bygd 1 100 km med nytt ledningsnett.

Linjenett og kabler1Enhet201420132012
Høyspent luftstrekkkm10 14910 1009 839
Jordkabel og sjøkabelkm794703703
Nybygde anleggkm4926131
Sanerte anleggkm47115 

1 Målt som km kraftgater og kabeltraséer

Forurensning og avfall

Statnetts anlegg skal utformes og bygges slik at de ikke bidrar til å forurense omgivelsene. Foretaket kartlegger støy og velger løsninger som minimerer støynivå. Det er installert oljegruber ved alle stasjoner for å hindre utslipp av transformatorolje.

Det er størst risiko for forurensning i anleggsfasen. Statnett stiller strenge krav til entreprenører for å sikre at arbeidet utføres på en måte som minimerer faren for lekkasje og utslipp. Ved uhell som medfører utslipp er det etablert beredskapsprosedyrer for å redusere konsekvenser for miljøet.

I 2014 ble 29 hendelser med utslipp av oljer eller drivstoff innrapportert. Hendelsene medførte at totalt 182 liter oljer og drivstoff ble sluppet ut. De fleste av hendelsene var små utslipp. I alle tilfellene ble utslippene samlet opp.

Statnett skal minimere mengde avfall. Alt avfall skal sorteres, håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. I 2014 var sorteringsgraden 87 prosent fra kontordrift, anleggsdrift og utbyggingsprosjekter.

AvfallEnhet2014
Sortert avfall  
TrevirkeTonn853
MetallerTonn763
EE-avfallTonn84
Andre fraksjoner 1Tonn120
Papp og papirTonn54
PlastTonn3
Farlig avfall 2Tonn581
Total mengde sortert avfallTonn2 458
RestavfallProsent322
SorteringsgradProsent87
Anslått innrapportertProsent75-80

1 Betong, gips, leca, glass, porselen
2 Hovedsakelig innlevert SF6-gass fra sanering av gamle Arendal stasjon

Elektromagnetiske felt

I 2001 definerte International Agency for Research on Cancer (IARC) elektromagnetiske felt som mulig kreftfremkallende. I 2011 ble også radiobølger (radiofrekvente felt, mobiltelefoner) definert inn under denne gruppen.

Elektriske felt
Grenseverdiene for elektriske felt er på 5 kV/meter og kan bli overskredet under Statnetts 420 kV-ledninger der linene henger lavest. De elektriske feltene kan oppleves ubehagelige, men regnes ikke som helseskadelige. De elektriske feltene skjermes normalt effektivt av vegetasjon og bygninger. Statnett prosjekterer nye ledninger slik at grenseverdien for elektriske felt og eksponering for befolkningen ikke overskrides der det er ferdsel. Ved spenningsoppgradering vil grenseverdiene kunne overskrides enkelte steder.

Magnetfelt
Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 mikrotesla. Ved overskridelse av grensen skal alternative løsninger vurderes. Kravet gjelder også for planlegging og oppføring av nye bygg nær eksisterende høyspentledninger, hovedsakelig skoler, barnehager og boliger. Terskelen på 0,4 mikrotesla er satt ut ifra et varsomhetsprinsipp.

Statnett følger myndighetenes anbefalinger om at stråleeksponeringen skal holdes så lav som praktisk mulig. Ved planlegging av nye kraftledninger tilstreber Statnett å holde så stor avstand til eksisterende boligbebyggelse, at det gjennomsnittlige magnetfeltet fra ledningen ikke vil overstige 0,4 mikrotesla. Dette vil kunne føre til at traséene berører verdifulle natur- og friluftsområder. Ofte utredes derfor alternative løsninger, og endelig beslutning om valg av trasé tas av konsesjonsgivende myndighet.

Statnett sørger for å være oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger. Statnett har selv bidratt til økt kunnskap på dette området.

Miljø i FoU-arbeidet

Flere av Statnetts FoU-prosjekter har fokus på klima- og miljøutfordringer. Foretaket har i mange år bidratt til å finansiere forskning om kraftlinjers effekt på biologisk mangfold.

FoU-programmet ”Miljøkonsekvenser” har spesielt fokus på å øke kunnskapen om hvordan kraftledninger påvirker dyre- og planteliv (se tidligere omtale under Innovasjon og FoU-arbeid).

Statnett har bidratt til finansiering av forskning i regi av Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN), et samarbeid mellom SINTEF Energi, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og NTNU. Forskningen har blant annet hatt fokus på kraftledninger og fuglekollisjon samt kraftgater som vilthabitat. CEDREN og NINA har også gjennomført et pilotprosjekt for utvikling av et kartverktøy for identifisering av egnede traséer for kraftledninger.

CEDREN-prosjektet "Hydrobalance" har undersøkt mulighetene for økt bruk av norske magasiner til lagring av balansekraft, samt virkninger av effektkjøring av kraftverk på norske vassdragsmiljø.

FoU-prosjektet knyttet til Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) som skal utføre forskning som kan bidra til et bedre faktagrunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri for å kunne bidra til at Norge utvikles til et bærekraftig samfunn. Senter for internasjonal klima- og energipolitikk (CICEP) er med på å identifisere og utforme internasjonal politikk og internasjonale strategier som kan fremme en overgang til lavkarbonenergisystemer.

Våre medarbeidere

Statnett er en attraktiv arbeidsplass som tilbyr ansatte utfordrende oppgaver. Riktig kompetanse er viktig for å nå virksomhetens mål. Statnett legger vekt på et tett og godt fellesskap på tvers i organisasjonen og et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Statnett har som målsetting å unngå ulykker og skader på egne ansatte og andre som jobber for foretaket. Det er stor oppmerksomhet på risikofaktorer knyttet til foretakets operasjoner.
Ambisjonen innenfor HMS er at Statnett, inkludert eksterne leverandører, innen utgangen av 2017 skal være ledende TSO i Europa.

For å nå målet er det iverksatt tiltak innenfor:

  • Sikkerhetskultur og krav til ledelse
  • Risikovurderinger og utførelse av farlige operasjoner
  • Kapasitet og kompetanse i arbeidslag og prosjektteam
  • Leverandørkrav og tett oppfølging

Statnett stiller samme krav til leverandører som til egne ansatte. Foretaket har et godt styringssystem for HMS som omfatter policy og prosedyrer, rapportering og tiltak.

Hvert år gjennomføres sikkerhetskurs for alle som skal utføre arbeid i Statnetts elektriske anlegg. I tillegg gjennomføres forskriftsmessig HMS-opplæring. Alle Statnetts ansatte skal gjennomføre opplæring innen grunnleggende HMS, praktisk førstehjelp og el-sikkerhet. Foretaket øver jevnlig på beredskapssituasjoner og gjennomfører beredskapsøvelser på ulike nivåer i organisasjonen. Årlig gjennomføres HMS-forum med verneombud, HMS-personell og ledelse. Foretaket bidrar i HMS-arbeid utenfor Statnett og leder HMS Fagforum i Energi Norge.

HMS er et fast første punkt på agendaen i alle styre- og ledermøter. Status på HMS-arbeidet og eventuelle hendelser rapporteres fast til ledelse og styret. Dialogen i foretaket rundt HMS og risikoreduserende tiltak er bred, både innad i foretaket og med våre leverandører. HMS-vurderinger er godt inkludert i prosjektutvikling og anskaffelsesprosesser.

Statnett rapporterer uønskede HMS-hendelser og avvik både i egen organisasjon og hos entreprenører/ leverandører. Det ble i 2014 rapportert 4 interne fraværsskader og 15 fraværsskader hos entreprenører/ leverandører. Dette er en halvering fra nivået i 2013. Innrapporteringsgraden av uønskede HMS-hendelser følger trenden fra tidligere år og er fortsatt økende i 2014. Rapporteringen er en viktig kilde til forbedring og redusering av risiko for hendelser og ulykker.

SIKKER-prisene ble delt ut for første gang i 2014. Prisene deles ut til én intern arbeidsgruppe og til én ekstern leverandør som utmerker seg med godt sikkerhetsarbeid og som bidrar til læring i Statnett. Stasjonsgruppe Sauda og leverandøren Kruse Smith Entreprenør AS var vinnere i 2014.

Foretaket gjennomfører en årlig organisasjonsundersøkelse og har fått høy score fra medarbeiderne på områdene sikker arbeidsplass, arbeidsglede og motivasjon.

Sykefraværet i 2014 var på 3,1 prosent, uendret fra 2013. Det arbeides målrettet for å redusere sykefraværet. Ulike sykefraværsreduserende tiltak er implementert, blant annet tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass og helsefremmende tiltak som bruk av vernerunder og fysioterapitilbud. Det er inngått avtaler med ulike godkjente tilbydere av bedriftshelsetjenester som til sammen dekker det totale behovet foretaket har for bedriftshelsetjenester. Alle ansatte har anledning til aktivt å benytte tjenestene i ordningen.

SykefraværEnhet201420132012
TotaltProsent3,13,13,6
Kort-tid, 1 - 16 dagerProsent1,31,41,7
Langtid (> 16 dager)Prosent1,81,72,0
KvinnerProsent4,64,65,9
MennProsent2,72,73,0
Fraværsskader1Enhet201420132012
Skader med fravær, egne ansatteAntall458
Skadefrekvens (H1-verdi)2, egne ansatteFrekvens1,92,54,4
Skadefrekvens (H1-verdi)2, inkludert entreprenørerFrekvens4,49,8I.A
Skader med fravær, entreprenørerAntall153418
Skader3Enhet20142013
Skader, egne ansatteAntall68
Skadefrekvens (H2-verdi)4, egne ansatteFrekvens2,84,5
DødsulykkerEnhet201420132012
Dødsulykker, egne ansatteAntall - 
Dødsulykker, kontraktørerAntall 1 
Dødsulykker, tredjepart5Antall   

1 Arbeidsrelatert skade som medfører fravær utover den dagen skaden skjedde
2 Antall fraværsskader per million arbeidede timer
3 Arbeidsrelaterte skader totalt. Følger bransjenorm fra Energi Norge
4 Antall skader per million arbeidede timer
5 Registrerte dødsulykker blant tredjepart, oppstått på eller i forbindelse med Statnetts anlegg.

Rekruttering og medarbeiderutvikling

Riktig og tilstrekkelig kompetanse er en forutsetning for å gjennomføre de store utbyggingsprosjektene Statnett har planlagt for de kommende årene. For å dekke behovene satser foretaket på utvikling, læring og rekruttering av medarbeidere i samsvar med Statnetts strategi og verdier.

Statnett legger vekt på et godt arbeidsmiljø med motiverte og engasjerte medarbeidere. Den strategiske kompetanseutviklingsprosessen (SKUP) er godt etablert i virksomheten. Prosessen bidrar til systematisk og enhetlig oppfølging av mål, prestasjoner og atferd, styrkede utviklingsmuligheter, samt sikrer at Statnett beholder og utvikler strategisk viktig kompetanse. Som del av SKUP gjennomføres det årlig utviklingssamtaler med alle ansatte og vurderingsmøter i ledergruppene. Satsing på lederskap i Statnett har preget 2014. Nye lederforventinger og lansering av et lederutviklingsprogram har bidratt til å synliggjøre viktigheten av lederrollen.

For tredje år på rad er det gjennomført organisasjonsundersøkelse i regi av Ennova. Undersøkelsen gir informasjon om medarbeidernes tilfredshet, arbeidsglede, motivasjon og engasjement. Medarbeiderne får mulighet til å gi uttrykk for sin mening om Statnett som arbeidsgiver og arbeidsplass. Statnett følger opp organisasjonsundersøkelsen ved å iverksette forbedringstiltak basert på resultater for den enkelte leder og enhet, samt tiltak som bidrar til økt samarbeid på tvers.

Resultatene for undersøkelsen i 2014 var jevnt over gode og ligger gjennomgående over bransjebenchmark og til dels betydelig over benchmark for Norge. Sammenlignet med 2013, er det en marginal nedgang på flere områder, men sett i lys av en omfattende omorganiseringsprosess som strakk seg utover første halvår 2014, er resultatene oppløftende.

Intern mobilitet og rekruttering

Statnett legger stor vekt på å bygge og spre kompetanse på tvers av foretaket. I 2014 skiftet 71 medarbeidere stilling internt i foretaket, mot 53 i 2013. Statnetts strategiske kompetanseutviklingsprosess (SKUP) bidrar til å øke den interne mobiliteten. Foretaket har et langsiktig mål om å dreie flere årsverk mot strategisk viktige oppgaver i prosjektgjennomføring eller drift. Innsatsen med å styrke det interne jobbmarkedet har betalt seg det siste året.

I 2014 ble det rekruttert 109 nyansatte i Statnett, mot 143 i 2013. Turnover, ikke medregnet pensjonsavgang, var 3,3 prosent i 2014, mot 3,7 prosent i 2013. Bemanningsveksten, kombinert med moderate avgangstall, gir en netto økning på 233 årsverk de fire siste årene.

Det er konkurranse om å tiltrekke seg talenter fra universiteter og høyskoler, og den løpende traineeordningen er et av Statnetts viktigste virkemiddel. I 2014 har Statnett hatt ti traineer i egen traineeordning. I tillegg har det vært tre traineer innom Statnett fra et traineesamarbeid mellom SINTEF, NVE og nettselskaper i bransjen. Utvekslingssamarbeidet med Statnetts søsterselskaper i Sverige og Danmark, Svenska Kraftnät og Energinet.dk, er blitt evaluert og planlegges gjenopptatt i 2015. Statnett satser bevisst på samarbeid med universiteter og høyskoler for å øke sin attraktivitet i aktuelle studentmiljøer. Jobbmesser, bedriftspresentasjoner og sponsoraktiviteter arrangert av studenter er de mest vanlige tiltakene. Statnett tilrettelegger også for sommerjobber, samt samarbeid om prosjekt- og masteroppgaver.

Statnett har gjennom 2014 videreført en sterk satsing på lærlinger, fortrinnsvis innenfor energimontørfaget og i senere tid innen IKT-faget. Utvidelser til andre fagområder vurderes, i tråd med intensjonene både fra politiske myndigheter og arbeidslivets organisasjoner. 2014 har blitt brukt til å styrke aktivitetene i samarbeidet rundt Energiskolen, der Statnetts egne ansatte engasjerer seg i kraftsystemopplæring på videregående skoler.

Statnetts attraktivitet hos avgangsstudenter, rangering Universum1Enhet201420132012
Blant nyutdannede, teknisk utdanningRangering333232
Blant profesjonelle, teknisk utdanningRangering302531
Blant nyutdannede, økonomisk utdanningRangering738395
Blant profesjonelle, økonomisk utdanningRangering-9474
Blant nyutdannede, IKT utdanningRangering---
Blant profesjonelle, IKT utdanningRangering504125

1 Plassering i Universum (The Norwegian Professional Survey) om foretrukket arbeidsgiver for henholdsvis avgangsstudenter og for de med fem års yrkeserfaring, plassering kun opp til 100 (50 innenfor IKT-utdanning).

Likestilling og mangfold

Statnett ønsker mangfold og variasjon i organisasjonen. I alle stillingsannonser oppfordres personer, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder, om å søke stilling i virksomheten. I 2014 var 8,3 prosent av de som ble rekruttert av ikke-norsk bakgrunn. Statnett hadde ved utgangen av 2014 cirka 60 medarbeidere med ikke-norsk bakgrunn.

Statnett har gjennom mange år fokusert på å gi kvinner og menn like muligheter i ledende og tekniske stillinger. I perioden 2005-2013 økte andelen kvinner i lederstillinger fra ca. 20 til 25 prosent. Ved utgangen av 2014 hadde andelen økt ytterligere til 28,1 prosent. Andelen kvinner totalt har også økt, fra 25 prosent i 2013 til 25,4 prosent i 2014. Statnett vil fortsette arbeidet for å oppnå en mer balansert kjønnsfordeling. Foretaket ønsker å fremme kvinners deltakelse i konsernets styrer og ser positivt på at kvinnelige ansatte blir valgt inn i styrer i andre bedrifter. Kvinneandelen i konsernledelsen utgjorde 29 prosent i 2014. I styret var halvparten av de eiervalgte representantene kvinner i 2014.

I Statnett er kvinner og menn i sammenlignbare stillinger lønnsmessig likestilt. Medarbeiderundersøkelser viser at begge kjønn opplever at kvinner og menn har like muligheter i Statnett.

For at ansatte skal kunne kombinere arbeids- og familieliv på en god måte, legger Statnett praktiske ordninger til rette. Bedriften har egen barnehage i Oslo, utvidet permisjonsmulighet for småbarnsforeldre og fleksibel arbeidstid.

AnsatteEnhet201420132012
Ansatte, totaltAntall1 1211 079994
ÅrsverkAntall1 1101 069973
Gjennomsnitt stillingsprosent, mennProsent99,799,799,4
Gjennomsnitt stillingsprosent, kvinnerProsent96,997,196,5
Midlertidig ansatteAntall786371
TraineerAntall1098
LærlingerAntall262227

1 Gjelder kun Statnett SF

Etikkombud

Statnett har oppnevnt et eget Etikkombud som har i oppgave å styrke ansattes rettssikkerhet og bidra til å avdekke kritikkverdige forhold og mangler ved systemet. I Statnett er vervet som etikkombud ivaretatt av en advokat i juridisk avdeling.

Etikkombudsordningen ble opprettet i 2006 og er ment å tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav vedrørende varsling. Kravet i arbeidsmiljøloven § 3-6 gjelder kun "intern varsling", det vil si varsling fra egne ansatte og tillitspersoner. Etikkombudet skal derfor være en funksjon der ansatte i Statnett anonymt og i fortrolighet kan ta opp en sak som den ansatte ønsker å få belyst eller gjøre noe med. Etikkombudet skal også ta imot og behandle varsel om kritikkverdige forhold fra personer som ikke er ansatte eller tillitsvalgte i Statnett. Ved behandlingen skal Etikkombudet følge de samme prosedyrer som for varsler fra ansatte og tillitsvalgte.

En "varsler" er en person som tar opp et kritikkverdig forhold, slik det er beskrevet i arbeidsmiljøloven § 2-4 med forarbeider og andre rettskilder. En henvendelse om et kritikkverdig forhold betegnes som "et varsel". Etikkombudet skal ta imot og behandle varsler. Etikkombudet skal også ta imot og behandle saker som ikke kan betegnes som et varsel, med mindre saken åpenbart ligger utenfor det man kan betegne som etikkombudets ansvarsområde. Etikkombudet må i henhold til sitt mandat selv foreta en hensiktsmessig avgrensning av sin virksomhet, blant annet mot ordinære personalsaker og saker som naturlig håndteres av fagforeninger, verneombud eller lignende.

Etikkombudet skal legge til rette for at den som tar kontakt i størst mulig grad sikres full anonymitet dersom han eller hun ønsker det. Etikkombudet skal da opptre på en slik måte at vedkommendes identitet ikke blir avslørt, også etter at saken er avsluttet. Etikkombudet skal også ta imot og behandle saker som kommer anonymt til ombudet. Dersom et varsel til etikkombudet (1) omhandler grove lovbrudd, (2) varselet har et slikt innhold at det kan skade Statnetts omdømme vesentlig, (3) gjelder en mislighet slik det er definert i denne prosedyren eller (4) etikkombudet av andre grunner vurderer at varselets innhold er av alvorlig karakter, skal etikkombudet i henhold til eget mandat legge frem varselet for Statnetts internrevisor og en person fast oppnevnt av konsernsjef i Statnett. Internrevisor og arbeidsgivers representant skal vurdere varselet, og sammen bestemme videre prosess og fremgangsmåte.

Ordningen med etikkombud har gitt etikk en mer fremtredende plass både på Statnetts dagsorden og i de ansattes bevissthet. Det er stort engasjement og interesse for ombudsordningen og for etiske spørsmål generelt. Etikkombudet holder et fast innlegg på alle nyansattkurs i bedriften. Ordningen er også kommunisert via Intranett og Statnetts hjemmeside. Etikkombudet rapporterer årlig om antall henvendelser og antall saker som er blitt behandlet. Ombudet behandlet 15-20 saker i 2014, omtrent som året før. I tillegg håndterte ombudet et antall mindre henvendelser.

Andre GRI-indikatorer

Aldersprofil1Enhet201420132012
Ansatte < 30 årAntall10710796
Ansatte 30 - 39 årAntall234211182
Ansatte 40 - 49 årAntall334336336
Ansatte 50 - 59 årAntall335305261
Ansatte > 60 årAntall112121120
Gjennomsnitt alderÅr45,545,645,8
Gjennomsnitt pensjonsalderÅr68,167,365,5
Gjenomsnitt ansiennitetÅr9,29,510,1

1 Gjelder kun Statnett SF

Utdanning1Enhet201420132012
SivilingeniørAntall344326296
IngeniørAntall215207196
Teknisk utdanning/fagbrevAntall253256237
Siviløkonom/sosialøkonomAntall938578
Annen universitet/høyskoleAntall130121104
MerkantilAntall873736
AnnetAntall514848

1 Gjelder kun Statnett SF