Risikostyring

Statnett utøver helhetlig risikostyring som reflekterer at foretaket forvalter en kritisk infrastruktur i et sårbart samfunn, og at virksomheten er i en fase med et omfattende prosjektvolum og vekst i anleggsmasse. Sikker forsyning av elektrisk kraft gir grunnlag for stabil strømleveranse til sluttbruker, verdiskaping og realisering av klimavennlige løsninger. Risikostyringen dekker hele virksomhetens perspektiv, inkludert strategiske, markedsmessige, operasjonelle og finansielle forhold.

713f9a35f01406d45d471083986b686e

Risiko med potensiell konsekvens for HMS, forsyning av elektrisk kraft, økonomi og omdømme eller etterlevelse kartlegges, og konsekvenser på virksomhetsnivå har prioritet. Statnetts toleranse for risiko med konsekvenser for HMS og forsyning av elektrisk kraft er lav. Sentrale aktiviteter for å styre risiko i forsyning av elektrisk kraft er:

Statnett har en systematisk gjennomgang av risiko i virksomheten. Styret mottar kvartalsvis risikorapport for konsernet. Alle styregodkjente utbyggingsprosjekter rapporteres til styret, og inkluderer oppdatert risikobilde per prosjekt. Statnetts virksomhet er gjenstand for en omfattende regulering fra flere myndighetsorgan. Statnetts etterlevelse av dette regelverket er med på å sikre lav risiko i forsyning av elektrisk kraft.

Markedsrisiko styres sentralt, og det utføres kontroll med at eksponering ikke går utover mandater. Eiendeler, ansvar og personell forsikres på konsernnivå. Det gjennomføres en koordinert kartlegging av eksponering og etableres en forsikringsportefølje gjennom Statnett Forsikring AS og det åpne forsikringsmarkedet.

Under følger en beskrivelse av utvalgte risikoer innen Statnetts prioriterte risiko-områder.

HMS

Statnetts arbeid, både i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold, innebærer arbeidsoperasjoner med risiko for alvorlig personskade. Eksempler er helikopterhavari, fall fra høyde, skade i forbindelse med tungt maskineri, strømgjennomgang, trafikkulykker, dykkerulykker og skipshavari.

Antall fraværsskader i 2014 er halvert i forhold til 2013 (19 mot 39), og H-verdier har hatt en positiv utvikling det siste året. HMS-risiko reduseres blant annet ved gode og dokumenterte arbeidsprosesser, gjennomføring av risikoanalyser i planlegging og gjennomføring, tett samarbeid med leverandørene, innrapportering av hendelser og nestenulykker i et læringsperspektiv og betydelig lederoppfølging. Innen de fleste HMS-risikoene har Statnett en hendelsesfrekvens som er lavere enn landsgjennomsnittet, blant annet for hendelser knyttet til transport på offentlig vei, bruk av helikopter og elsikkerhet. Statnett har god dekning av prosedyrer som skal regulere hvordan risikofylte operasjoner skal gjennomføres og det kommuniseres tydelige forventninger til våre entreprenører. Økt grad av etterlevelse vil redusere risikonivået ytterligere. Det jobbes med å ytterligere forbedre HMS-kulturen, blant annet gjennom informasjonsprogrammet "SIKKER", utdeling av SIKKER-prisen (HMS-pris) og innføring av et kollegaprogram.

Det jobbes også aktivt med forebyggende arbeid for å redusere sannsynlighet for hendelser med konsekvens for ytre miljø. Det medfører at det generelt er få hendelser med risikopotensiale.

Risiko for avbrudd i strømforsyningen

Avbrudd i strømforsyningen kan oppstå ved enkeltfeil i N-0-drift eller ved flere samtidige feil i situasjoner med normal driftssikkerhet. De viktigste risikoreduserende tiltakene er Statnetts investeringsprosjekter. Antall timer med N-0 er avhengig av nettstruktur, forbruksnivå samt omfang av utkoblinger i nettet på grunn av feil, vedlikehold og ombygginger.

Økning i antall timer med N-0-drift øker sannsynlighet for avbrudd i forsyningen. Noe forbruk forsynes N-0 til enhver tid, som for eksempel prosessanlegget for Ormen Lange på Nyhamna. Etter at Statnett har fått konsesjon for oppstart av reservekraftverket på Nyhamna er konsekvens av utfall av 420 kV Viklandet-Fræna redusert.

I områder som forsynes i N-1 drift må minst to feil oppstå for at det skal bli avbrudd i forsyningen. De mest vanlige årsakene til samtidige feil er ekstremvær, operasjonelle hendelser under arbeid i nettet samt andre eksterne hendelser. Samtidige feil er mindre sannsynlig enn enkeltfeil, men kan potensielt gi avbrudd i større omfang og varighet.

Risiko i system- og anleggsdrift

Frekvenskvaliteten i Norden, målt som antall minutter utenfor frekvensbåndet 49,9 - 50,1 Hz, er dårligere enn ønsket. Frekvensavvik er en indikator på risikoen i systemet. Dersom det oppstår en hendelse i det nordiske kraftsystemet i en situasjon som ikke kan dekkes ved tilgjengelige reserver, vil frekvensen kunne falle til et nivå slik at forbruk faller ut. Statnett har sammen med de øvrige nordiske TSO-ene etablert et marked for automatiske reserver, Frequency Restoration Reserves (FRR, omtalt som sekundærreserver) som skal redusere dette frekvensavviket. Markedet for FRR er i en innkjøringsfase med begrensede volumer, og har derfor foreløpig gitt begrensede effekter på frekvenskvaliteten.

Energitilgang

Risiko relatert til energitilgang for systemet som helhet vurderes for tiden som normal. Tiltak for å redusere risikoen er blant annet kjøp av energiopsjoner i forbruk.

IKT sikkerhet

I samfunnet oppleves det en økende trussel mot kritisk IKT-infrastruktur. Driftssentralene og tilhørende samband er driftskritiske IKT-tjenester og bortfall kan gjøre det utfordrende å håndtere systemdriften for eksempel ved feil på nettanlegg eller store endringer i produksjon og forbruk. Historisk har Statnett hatt høy oppetid på denne type tjenester. Dersom bortfall likevel skulle forekomme er beredskapstiltak økt bemanning av sentraler og stasjoner, samt gjennomføring av en rekke manuelle rutiner i systemdriften. Statnett vurderer løpende risiko og iverksetter risikoreduserende tiltak. Statnett samarbeider med andre store aktører i kraftbransjen for å øke motstandskraften mot dataangrep gjennom et felles selskap - KraftCERT.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko avhenger av den samlede effekt av responsens intensitet og varighet, samt respondentens innflytelse. Det er viktig å ha gode prosesser for vurdering av organisasjonens omdømmerisiko og dette krever et godt samarbeid internt i hele organisasjonen. Energibransjen er betydelig regulert og utviklingstrenden går i retning av mer regulering for å oppnå politiske mål. Kraftlinjer er historisk omstridte naturinngrep og Statnett berører store deler av landets kommuner med anlegg som skal gjennomgå en opprusting de kommende tiårene. Statnett er avhengig av samfunnsaksept for naturinngrepene som følger av virksomheten. Et bredt Stortingsflertall står samlet rundt alle vesentlige deler av Nettmeldingen som i stor grad omfavner Statnetts virksomhet.

Mislighetsrisiko

Mislighet foreligger når ansatte, tillitsvalgte eller forbindelser benytter seg av gitt tillit for å oppnå uberettiget fordel. Viktige tiltak for å redusere risikoen er Statnetts verdigrunnlag og etiske retningslinjer, strukturerte prosesser blant annet i forbindelse med anskaffelser og leders løpende oppfølging og internkontroll.

28b611992a89cdf0349943cd47cfb799

Finansiell risiko

Styret har gitt prinsipper for finansiell risikostyring for Statnett gjennom vedtatt finanspolicy. Basert på finanspolicy er det fastsatt spesifikke rammer for finansforvaltningen, herunder rammer for kredittrisiko, oppgjørsrisiko og motpartsrisiko, samt instruks for gjennomføring av finansielle transaksjoner. Det er etablert interne kontrollrutiner som utføres på en uavhengig måte.

Finansieringsrisiko

Statnett har tilgang til flere lånemarkeder og har en spredt forfallsstruktur på lån, noe som reduserer sannsynligheten for at Statnett ikke får refinansiert sine lån i perioder med liten tilgjengelighet på kapital. For å sikre finansiering av drift og investeringer på rullerende 12 måneders basis, uten opptak av nye lån, har foretaket en trekkfasilitet på 6,5 milliarder kroner med løpetid til januar 2018. Statnett har kredittrating for langsiktige låneopptak på A+ og A2 fra henholdsvis Standard & Poor’s og Moody’s Investor Service.

Valutarisiko

Statnetts inntekter er i hovedsak i norske kroner, mens deler av konsernets kostnader er i utenlandsk valuta. Valutarisikoen minimeres blant annet ved at valutaeksponering knyttet til store innkjøp i investeringsprosjekter sikres med valutaterminer, samt gjennom inntektsreguleringen til foretaket. Alle Statnetts lån i utenlandsk valuta er konvertert til norske kroner gjennom valutabytteavtaler.

Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsporteføljen og finansielle sikringer. Videre er Statnett SF eksponert for rentenivå som legges til grunn for nettvirksomhetens inntektsramme (NVE-renten). Statnett reduserer renterisikoen og svingningene i resultatet ved å tilpasse renten på Statnetts gjeld slik at den korrelerer mest mulig med NVE-renten. For å oppnå den ønskede rentebinding på foretakets gjeld benyttes rentebytteavtaler som er knyttet opp mot underliggende gjeld.

Kredittrisiko

Statnett tar kredittrisiko ved plasseringer av overskuddslikviditet i bank og verdipapirer. Statnett har rammer som setter krav til kredittverdighet for kredittmotparter og maksimal eksponering for hver enkelt plassering av overskuddslikviditet. Statnett har også kredittrisiko gjennom rollen som avregningsansvarlig i regulerkraftmarkedet, en risiko som håndteres gjennom etablerte rutiner for sikkerhetsstillelse for de aktører som deltar i dette markedet.

Motpartsrisiko

Statnett har motpartsrisiko mot sine derivatmotparter. For å redusere denne motpartsrisikoen har Statnett inngått avtaler om sikkerhetsstillelse (CSA-avtaler) med de store derivatmotpartene.