Meny
Årsrapport 2014

Årsberetning

Statnett har et overordnet ansvar for stabil og sikker strømforsyning i Norge og skal legge til rette for et effektivt fungerende kraftmarked.

Statnett konsernets underliggende resultat etter skatt for 2014 var 1 284 millioner kroner (832 millioner kroner i 2013). Underliggende resultat er basert på regulert tillatt inntekt, mens regnskapsmessig resultat vil variere avhengig av fastsatte tariffer og flaskehalsinntekter. Regnskapsmessig resultat etter skatt for konsernet ble 829 millioner kroner i 2014 (82 millioner kroner).

I 2014 ble målsettinger som er viktige for utviklingen av neste generasjon kraftsystem innfridd. Investeringer i nettanlegg og Statnetts prosjektomfang nådde et nytt rekordnivå. Flere nye anlegg som er kritiske for forsyningssikkerheten og sentrale IKT-systemer ble idriftsatt. Til tross for økt aktivitetsnivå, ga Statnetts forbedringsarbeid innen HMS en halvering av antall fraværsskader. Arbeidet knyttet mot Norden og Europa gjorde også fremskritt, gjennom idriftsetting av Skagerrak 4-forbindelsen og implementering av priskobling i Nord-Vest Europa. For å tilrettelegge for videre vekst og økt kostnadseffektivitet ble Statnett omorganisert i 2014 og et bredt effektiviseringsprogram er pågående. Dette resulterte i en reduksjon av påvirkbare driftskostnader beregnet til 11 prosent sammenlignet med budsjett 2013. Årets medarbeiderundersøkelse viser en fortsatt høy score. Den store prosjektaktiviteten medfører et stort antall utkoblinger i et allerede høyt utnyttet og aldrende nett. Økt innslag av ekstremvær er en ytterligere utfordring. I 2014 har systemdriften opprettholdt høy kvalitet også i utfordrende perioder. Driften har vært stabil og kraftsituasjonen i Norge har vært god gjennom året.

For å ivareta og bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for verdiskaping og reduserte klimautslipp, er Statnett godt i gang med å utvikle neste generasjon kraftsystem. Statnett investerte for 6 milliarder kroner i 2014. Investeringene gjenspeiler et høyt aktivitetsnivå som forventes å vedvare i årene fremover, som også inkluderer betydelige reinvesteringer i eksisterende anlegg.

Skagerrak 4, den fjerde mellomlandsforbindelsen mellom Norge og Danmark, ble satt i kommersiell drift i desember 2014. Den nye kabelen har gitt en økt overføringskapasitet mellom landene på 700 MW. Østre korridor, linjen mellom Kristiansand og Rød, ble idriftsatt på 420 kV spenningsnivå. Disse anleggene bidrar sammen til en sikrere strømforsyning og økt verdiskaping gjennom bedre muligheter til å utnytte fornybar energi som blir produsert både i Norge og i Danmark. De siste 3 av 9 kabler i ytre Oslofjord-forbindelsen ble idriftsatt i 2014, og deler av linjen Ørskog-Sogndal ble ferdigstilt på slutten av 2014.

Statnett har en portefølje av utbyggingsprosjekter under planlegging og gjennomføring. I september 2014 ble Statnetts oppdaterte investeringsplan oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Planlagt gjennomføring av prosjektene er i hovedsak som beskrevet i Nettutviklingsplan 2013, men noen prosjekter har justeringer i fremdriftsplan og kostnadsestimat. Statnetts investeringsportefølje på 50-70 milliarder kroner de kommende ti år kan påvirkes blant annet av omprioriteringer av porteføljen, nye konsesjonsvilkår og kostnadsutviklingen i leverandørmarkedet. Statnett har nylig tatt investeringsbeslutning på mellomlandsforbindelse til Tyskland, og det forventes beslutning på flere store prosjekter i nærmeste fremtid. Dette vil medføre at Statnett i 2015 vil inngå kontrakter som forplikter foretaket for betydelige beløp frem mot 2020.

Statnetts kommende investeringer i sentralnettet vil medføre økninger av tariffer og således representere en økt kostnad for brukerne. For å ivareta forsyningssikkerheten og sikre en kostnadseffektiv utvikling av neste generasjon kraftsystem, søker derfor Statnett så langt som mulig å avveie mellom nettiltak, systemmessige tiltak, anvendelse av IKT-systemer og markedsdesignløsninger. Et godt samarbeid med kundene er viktig for at Statnett skal kunne gjennomføre kjerneoppgavene effektivt. Statnett møter kundene på flere arenaer, og gjennomfører en årlig kundeundersøkelse for å sikre at kundenes interesser ivaretas.

Det nordiske og nord-europeiske energisystemet er i endring. Dette stiller nye krav til fremtidens norske kraftsystem for å opprettholde robusthet og sikre fleksibilitet i energiforsyningen. I dette ligger en føring om at Statnett som TSO overtar hele sentralnettet i Norge, som tilsvarer en økning i Statnetts anleggsmasse på omtrent 15 prosent. For å tilrettelegge for ny fornybar kraft og et forventet nordisk kraftoverskudd, samt ivareta forsyningssikkerheten i tørrårssituasjoner, er det behov for økt utvekslingskapasitet med kraftsystemer utenfor Norden. Mellomlandsforbindelsene til Tyskland og England skal blant annet bidra til økt verdiskaping og forsyningssikkerhet i tørre perioder i Norge. De nye kablene vil også bidra til økt forsyningssikkerhet i Tyskland og England, samt balansere variasjoner i tysk og engelsk fornybar kraftproduksjon gjennom døgnet.

I Statnett settes Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) først, og er rettet mot både regulær drift og utbyggingsaktivitet. Foretaket har forbedret sikkerhetsresultatene og arbeider systematisk mot målet om å bli den ledende sentralnettsoperatøren i Europa innen HMS i løpet av 2017, konkretisert til en H1-verdi på to eller lavere. I 2014 var Statnetts H1-verdi 4,4 (inkludert entreprenører/leverandører), sammenlignet med 9,8 i 2013. Antall fraværsskader ble med dette redusert fra 39 i 2013 til 19 i 2014. Foretaket har gode og stabile resultater innenfor el-sikkerhet blant annet som følge av tydelige og effektive retningslinjer innarbeidet over tid. Statnett hadde lavere energiforbruk og klimagassutslipp i 2014 enn foregående år, og foretaket har ikke forårsaket alvorlige miljøhendelser i 2014.

Den økte aktiviteten påvirker Statnetts risikobilde. Statnett vektlegger helhetlig risikostyring og et omfattende forbedrings- og tiltaksarbeid pågår for å møte denne utfordringen.

Statnetts finansielle stilling ble styrket ved tilførsel av ny egenkapital i 2013 i tillegg til et forbedret underliggende resultat over de to siste årene. Statnett er opptatt av å opprettholde posisjonen som en av de mest kostnadseffektive TSO-er i Europa. Dette understøttes med et bredt anlagt effektiviseringsprogram etablert i 2013 med målsetting om å øke effektiviteten med 15 prosent innen utgangen av 2018. Programmet adresserer påvirkbare driftskostnader, tiltak for å redusere prosjektgjennomføringstid og tiltak for å redusere prosjektenes enhetskostnader. Det arbeides også målrettet med optimalisering av systemdriftskostnader. For 2014 hadde Statnett et delmål om å redusere påvirkbare driftskostnader med 5% i forhold til budsjett 2013. Årsresultatet viser en beregnet forbedring på 11 prosent.

Forsyningssikkerhet

Energisituasjonen har vært god gjennom hele 2014. Ved inngangen til året viste den hydrologiske balansen et overskudd på cirka tre TWh. I 2014 var gjennomsnittstemperaturen for hele landet 2,2 grader over normalen, og året ble det varmeste i en serie som går tilbake til 1900. Nedbørsmengden i 2014 var på nivå med normalen. Det var mer nedbør enn normalt i Sør-Norge, mens det i Trøndelag og Nord-Norge kom mindre nedbør enn normalt. Ved utgangen av 2014 viste den hydrologiske balansen et underskudd på cirka tre TWh.

Magasinfyllingen i Norge var 68 prosent ved inngangen til 2014. Ved utgangen av året var magasinfyllingen 69 prosent, ett prosentpoeng under medianen for måleserien 1990-2014. På grunn av skjevhet i hvor nedbøren falt gjennom 2014, var det stor variasjon i magasinfyllingene til elspot-områdene ved utgangen av året. Magasinfyllingene i Sør-Norge (NO1, NO2, NO5) var over medianen, mens den var under medianen i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4).

Magasinfylling Norge

34f9202348b50ae602c34aec4b52649c

Den samlede kraftproduksjonen i 2014 var 141 TWh, og det samlede kraftforbruket var 126 TWh. Tilsvarende tall for 2013 var henholdsvis 133 TWh og 128 TWh. Netto eksport i 2014 var på 15 TWh mot netto eksport i 2013 på fem TWh.

Driften har vært preget av utkoblinger i forbindelse med vedlikehold og utbygging, og det har vært et økt behov for spesialreguleringer. De mest omfattende utkoblingene har vært relatert til bygging av linjen Ørskog-Sogndal, Rød-Hasle og Østre korridor. I tillegg medførte prøvedrift på Skagerrak 4 noe redusert kapasitet på Skagerrakforbindelsen fra oktober.

I 2014 var det flere driftsforstyrrelser som preget driftssituasjonen i kortere eller lengre perioder:

  • Feil på en spenningstransformator i Ofoten 21. februar medførte utfall av cirka 220 MW last nord for Ofoten. Alle tilgjengelige ressurser for oppregulering ble tatt i bruk, inkludert gasskraftverket på Melkøya. De fleste linjene var inne etter under én time, og det meste av utkoblet last var inne halvannen time senere.
  • Ekstremværet "Kyrre" 13. og 14. mars førte til linjeutfall i Midt- og Nord-Norge, både i 132 kV- og 420 kV-nettet. I Lofoten var det nødvendig med manuell utkobling av forbruk tre ganger. Utfall av Salten medførte flere tilfeller med separatdrift i Salten og Helgelandsområdet. Finnfjord, Rana Stålovn og Salten verk var ute én eller flere ganger.
  • Viklandet-Fræna falt ut 16. mars. Som følge av samtidig revisjonsarbeid på Viklandet-Ørskog ble hele nettet fra Molde til Åskåra rammet av strømbrudd, inkludert Nyhamna (Ormen Lange). Nettet ble raskt bygget opp igjen og forsynt via 132kV. På grunn av vind ble ikke linjen koblet inn før neste morgen. Det ble gitt tillatelse til å starte opp reservekraftverket på Nyhamna for å sikre forsyning til Ormen-Lange, men det ble ikke nødvendig.
  • 23. juli falt 300 kV-ledningen Tegneby-Hasle ut, og 420 kV-ledningen Tegneby-Hasle ble nødutkoblet på grunn av skogbrann under ledningene. Hendelsen medførte spesialregulering i Sør-Norge og tilbakekjøp av effektkraft fra Sverige som følge av redusert kapasitet. Linjen kom inn neste dag.
  • 6. desember falt 420 kV-linjen Ørskog-Viklandet ut på grunn av jordfeil. Dette førte til mørklegging av Sunnmøre ned til Åskåra. Det meste av området var spenningssatt igjen etter cirka en time.

I februar ble North-Western European Price Coupling (NWE) satt i drift. Markedene i Norden, Storbritannia og Vest-Europa er nå koblet sammen med en felles prisberegning.

I uke 44 til 51 pågikk prosjektet Hasle Pilot, et bilateralt prosjekt mellom Svenska Kraftnät og Statnett om utveksling av sekundærreserver. Basert på en samfunnsøkonomisk analyse, ble inntil 50 MW kapasitet på Haslesnittet mellom Norge og Sverige reservert for salg av sekundærreserver i perioden.

Investeringer

Statnett har en rekke utbyggingsprosjekter under planlegging og gjennomføring, som er i tråd med Stortingsmelding 14 (2011-2012), Nettmeldingen. I september 2014 ble Statnetts oppdaterte investeringsplan oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Planlagt gjennomføring av prosjektene er i hovedsak som beskrevet i Nettutviklingsplan 2013, men noen prosjekter har justeringer i fremdriftsplan og kostnadsestimat.

I 2014 investerte Statnett totalt 5 981 millioner kroner (6 375 millioner kroner i 2013), inkludert idriftsatte prosjekter, prosjekter under utførelse samt IKT-prosjekter og øvrige investeringer.

Utvikling investeringer

C93e9c54c8787f9f873a755f81464647

Figur: Investeringer NorNed i perioden 2005-2008 utgjør 2 446 mill kr

Idriftsatte prosjekter i 2014 utgjorde 6 954 millioner kroner mot 4 545 millioner kroner i 2013. De største prosjektene som ble idriftsatt var mellomlandsforbindelsen Skagerrak 4 til Danmark, ledningsprosjektet Østre korridor, deler av linjen Ørskog - Sogndal og siste del av kabelprosjektet Ytre Oslofjord.

Ved utgangen av 2014 var verdien av anlegg under utførelse 5 047 millioner kroner, mot 6 020 millioner kroner i 2013. Statnetts samlede investeringer har vært på nivå med 2013, som reflekterer en jevn aktivitet i utbyggingen. Samtidig har ferdigstillelse av store prosjekter i 2014 bidratt til en netto reduksjon av anlegg under utførelse.

De viktigste prosjektene til Statnett er vist i følgende tabell.

Oversikt over større investeringsprosjekter

Se www.statnett.no for ytterligere informasjon om prosjektene.

ProsjektStedForventet investering
Idriftsatte prosjekter  
Skagerrak 4Norge/Danmark 
Østre korridor, spenningsoppgradering og ny kraftledningVest-Agder/Telemark 
Ytre OslofjordVestfold/Østfold 
Ørskog - Ørsta (del av Ørskog - Sogndal)Møre og Romsdal 
Stasjonsinvesteringer (reservetransformatorer, Frogner, Mestervik m.fl.)  
Nytt Regulerings- og Markedssystem  
Under gjennomføring  
Ørskog - Sogndal, ny 420 kV-kraftledningMøre og Romsdal/Sogn og FjordaneMNOK 4 600 - 5 600
Ofoten - Balsfjord, ny 420 kV-kraftledningNordland/TromsMNOK 3 200 - 3 700
Stasjonsinvesteringer (transformeringskapasitet Østlandet,  
reaktorer for spenningsreduksjon, Feda mm.) MNOK 2 100 - 2 500
Spenningsoppgradering Midt-Norge,  
delstrekning Klæbu - NamsosTrøndelagMNOK 700 - 800
Mottatt endelig konsesjon  
Vestre korridor, spenningsoppgradering 1)Vest-Agder/RogalandMNOK 8 000 - 10 000
Namsos - Storheia, ny 420 kV-kraftledningTrøndelagMNOK 1 800 - 2 400
Storeheia - Snillfjord, ny 420 kV-kraftledningTrøndelagMNOK 1 900 - 2 700
Snillfjord - Trollheim, ny 420 kV-kraftledningTrøndelag/Møre og RomsdalMNOK 1 600- 2 300
Stasjonsinvesteringer (Vemorktoppen, Mauranger, Kobbelv m.m) MNOK 1 250 - 1 750
Spenningsoppgradering Midt-Norge, delstrekning Nedre Røssåga - NamsosNordland/TrøndelagMNOK 800 - 1 000
Mellomlandsforbindelser, mottatt endelig konsesjon  
Kabel til England (NSN Link) MEUR 750-1 000 2)
Kabel til Tyskland (NordLink) MEUR 750-1 000 2)
Under planlegging og konsesjonsbehandling  
Balsfjord-Skaidi (-Hammerfest), ny 420 kV-kraftledningTroms/FinnmarkMNOK 4 000 - 6 000
Lyse - StølaheiaRogalandMNOK 2 500 - 3 500
Stasjonsinvesteringer (Smestad,  
trafoer Vestlandet mm.) MNOK 1 300- 1 700
Indre Oslofjord, reinvestering kabelforbindelserAkershus/BuskerudMNOK 1 050 - 1 200
Spenningsoppgradering Midt-Norge,  
delstrekning Aura/Viklandet - TrollheimTrøndelag/Møre og RomsdalMNOK 500 - 700
IKT-prosjekter  
Fornyelse av Statnetts driftssentralsystem MNOK 500 - 600
Elhub MNOK 400 - 500

1) Deler av prosjektet er under planlegging og konsesjonsbehandling
2) Statnetts andel. Eksponering hovedsakelig i Euro inntil kontrakter er inngått. Med kurs på 8,77 EUR/NOK tilsvarer dette et spenn på 7-9 mrd. NOK per prosjekt. Avtaler ift. partnere i Tyskland og England vil være i Euro.

Beløpene i tabellen viser et forventet intervall inkludert alle kostnader ved prosjektet.
Prosjekter under utførelse vises i løpende valuta, øvrige prosjekter i 2014-valuta.

Viktige hendelser vedrørende prosjekter

Ferdigstilte større investeringsprosjekter

  • Skagerrak 4: Den fjerde kabelforbindelsen mellom Norge og Danmark ble sluttført og satt i kommersiell drift 29. desember 2014, i henhold til tid og innenfor kostnadsramme. Kapasiteten mellom Norge og Danmark er økt fra 1 000 MW til 1 700 MW.
  • Spenningsoppgradering Østre korridor: Kristiansand-Rød ble sluttført og spenningssatt på 420 kV i desember 2014. Forbindelsen styrker forsyningssikkerheten og er en viktig forutsetning for å øke utvekslingskapasiteten med utlandet.
  • Nye kabler Ytre Oslofjord: De tre siste oljekablene, av i alt ni, ble idriftsatt i juli 2014. Prosjektet styrker forsyningssikkerheten i Sør-Norge og utvekslingen av kraft med Sverige på Østlandet.
  • Nytt Regulerings- og Markedssystem: Ferdigstilt i november 2014 i henhold til plan og innenfor kostnadsramme. Systemet vil muliggjøre implementering av forbedrede systemdriftsløsninger.
  • Stasjonsinvesteringer: Det er ferdigstilt prosjekter i stasjonene i Sortland, Aura og Frogner. I tillegg er det etablert reservetransformatorer i ulike stasjoner. Bygging av Mestervik stasjon ble ferdigstilt. Disse prosjektene vil bedre forsyningssikkerheten i respektive regioner.

Pågående større investeringsprosjekter

  • Ørskog-Sogndal: Deler av prosjektet er ferdigstilt, og 420 kV-forbindelse Ørskog-Ørsta ble satt i drift i januar 2015. I januar 2015 besluttet Namsmannen i Bremanger at Statnett får tilgang til eiendommene i Myklebustdalen. Statnett har gjenopptatt arbeidet i Myklebustdalen, men avventer videre prosess i Sørdalen.
  • Ofoten-Balsfjord: Utbygging av ny 420 kV-ledning ble igangsatt 2. kvartal 2014, og arbeidet er startet på fire stasjoner og på alle tre delstrekninger langs ledningstraséen.
  • Spenningsoppgradering Vestre korridor: Oppstart av oppisolering av ledningene Solhom-Arendal og Feda-Tonstad ble besluttet og igangsatt i juni 2014. Statnett har fattet investeringsbeslutning på fem strekninger og fem tilknyttede stasjoner. Arbeidene forventes startet opp i 2015. Statnett fikk endelig konsesjonsvedtak på strekningen Kvinesdal-Ertsmyra i oktober 2014. NVE fattet i desember 2014 konsesjonsvedtak på strekningene Ertsmyra-Lyse og Ertsmyra-Fjotland. Vedtaket er nå påklaget.
  • Mellomlandsforbindelse Tyskland (NordLink): Samarbeidspartnerne Statnett, TenneT og KfW tok i februar 2015 endelig investeringsbeslutning om å bygge en mellomlandsforbindelse mellom Norge og Tyskland. Mellomlandsforbindelsen får en kapasitet på 1 400 MW og vil gå mellom Tonstad i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland.
  • Spenningsoppgradering Midt-Norge: Prosjektet består av delstrekningene Klæbu – Namsos, Namsos - Nedre Røssåga og Klæbu-Viklandet/Aura. Arbeidene på strekningen Klæbu – Namsos startet opp i 2014, mens arbeidene på strekningen Nedre Røssåga-Namsos mottok konsesjon fra NVE i 2014 med forventet oppstart i 2015. Konsesjonssøknad ble sendt NVE for delstrekningen Trollheim-Viklandet/Aura i desember 2014.
  • Stasjonsinvesteringer: Fasekompensator Feda er idriftsatt i februar 2015. Styrking av transformeringskapasiteten for flere stasjoner i Østlandsområdet er under gjennomføring. Arbeidene med reaktiv kompensering i Lofoten og Vesterålen videreføres i 2015 og et reinvesteringsprosjekt i Lakselv stasjon ferdigstilles i 2015.
  • Kabelprosjekter i Nord-Norge: Det er besluttet oppstart for reinvestering av kabelen over Tjeldsundet, og arbeidene med å etablere en beredskapskabel i regionen avsluttes i 2015.

Øvrige prosjekter under utvikling

  • Mellomlandsforbindelse England (NSN Link): Utenlandskonsesjon og anleggskonsesjon er mottatt fra OED. Den planlagte mellomlandsforbindelsen er på 1 400 MW og skal gå mellom Kvilldal i Suldal kommune og Blyth i England.
  • Balsfjord-Skaidi (Hammerfest): Arbeidene med å forberede utbygging av 420 kV-ledning er i gang. Prosjektet forventer konsesjon i 2015.
  • Reinvestering kabler Indre Oslofjord: Statnett fattet i september 2014 investeringsbeslutning for å oppgradere sjøkabelforbindelsene i Indre Oslofjord. Prosjektet skal sikre strømforsyningen på det sentrale Østlandet og er en viktig forutsetning for oppgraderingen av strømnettet i Stor-Oslo. Konsesjon ble gitt fra NVE i april 2014 og ligger nå til klagebehandling i OED. Beslutning om oppstart avventer endelig konsesjon.
  • Namsos – Storheia: Arbeidene med å forberede utbygging er i gang. Under forutsetning om at det besluttes oppstart for en tilstrekkelig mengde vind på strekningene Namsos - Storheia og Snillfjord – Trollheim, planlegges det en beslutning om oppstart for en ny 420 kV-ledning mellom Namsos og Storheia.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Statnett er et strategisk verktøy for å fremme verdiskaping, nyskaping og miljøvennlige løsninger. I 2014 investerte Statnett 54 millioner kroner i FoU, 11 millioner kroner mer enn i 2013.

Utgangen av 2014 markerte avslutningen på en treårig programperiode for FoU med tre temaer knyttet til Statnetts konsernstrategi. De tre programmene som har pågått i perioden 2012-2014, er:

  • Smart Grid: Utvikle og teste nye løsninger for sikker og effektiv drift som møter fremtidens utfordringer
  • Løsninger og teknologi for neste generasjon sentralnett: Utvikle og implementere pilotanlegg for å kunne bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett
  • Prioriterte satsninger:
  • Miljøutfordringer: Påvirkning av ny infrastruktur knyttet til miljø
  • Samfunnsaksept: Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag og sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden og Europa

Nasjonalt, europeisk og internasjonalt FoU-samarbeid

Utover egen FoU-aktivitet samarbeider Statnett med eksterne kompetansemiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Statnett har engasjert seg i arbeidet med å utvikle en FoU-strategi gjennom ENTSO-E. Dette åpner muligheten for å delta i fellesfinansierte FoU-prosjekter sammen med andre systemansvarlige nettselskaper og universiteter i Europa, prosjekter som også mottar økonomisk støtte fra EU. Se beretning om samfunnsansvar for utfyllende informasjon om Statnetts FoU-arbeid.

Økonomiske resultater

Årsregnskapet for Statnett er avlagt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB), som er godkjent av EU. Regnskapspostene er kommentert i forhold til konsernets regnskap. Utviklingen slik den står beskrevet for konsernet gjelder også for morselskapet.

Driftsinntekter

Statnetts driftsinntekter i 2014 ble 5 563 millioner kroner (4 561 millioner kroner i 2013). Økningen i driftsinntekter skyldes i hovedsak høyere tariffinntekter fra fastledd, som følge av økt tariffsats til produsenter og økte tariffer til forbrukskunder med høy brukstid. I tillegg er det høyere flaskehalsinntekter i 2014 som følge av økte prisforskjeller knyttet til lave priser i Sør-Norge.

Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra nettvirksomheten som er regulert ved at NVE setter en grense (tillatt inntekt) for Statnetts inntekter. Tillatt inntekt økte fra 5 361 millioner kroner i 2013 til 6 054 millioner kroner i 2014, og skyldes hovedsakelig økt aktivitet og anleggsmasse i selskapet. Driftsinntekter fra regulert virksomhet i Statnetts regnskap består primært av fastsatt nettleie fra kundene samt flaskehalsinntekter (prisforskjeller mellom områder i Norden og mot Nederland). Dersom de totale inntekter fra nettvirksomheten et år avviker fra tillatt inntekt, oppstår en såkalt mer- eller mindreinntekt. Mer-/ mindreinntekten vil utjevne seg over tid ved justering av fremtidig nettleie. I 2014 hadde Statnett en mindreinntekt på 665 millioner kroner (958 millioner kroner), eksklusive renter. Ved utgangen av 2014 var akkumulert merinntekt inkludert renter 1 790 millioner kroner.

Utvikling driftsinntekter

A3db4b143a8ec2febec7ad5452accca5

Driftskostnader

Konsernets driftskostnader i 2014 ble totalt 4 185 millioner kroner (4 215 millioner kroner).

For året 2014 var kostnader for systemtjenester 609 millioner kroner, 40 millioner kroner høyere enn året før. Økningen er hovedsakelig relatert til høyere kostnader knyttet til spesialregulering. Dette skyldes langvarige utkoblinger, spesielt i forbindelse med byggingen av Ørskog-Sogndal, samt at høye temperaturer i sommer medførte stor snøsmelting i enkelte områder og lavere kapasitet på linjene ut av overskuddsområdene.

For 2014 var overføringstap 586 millioner kroner, 112 millioner kroner lavere enn i 2013. Reduksjonen skyldes en kombinasjon av lavere pris og lavere tapsvolum.

Lønnskostnader i 2014 var 715 millioner kroner, 64 millioner kroner lavere enn i 2013. Reduksjonen skyldes økt aktivering av egne timer på investeringsprosjekter, delvis som følge av tiltak i Statnetts effektiviseringsprogram, noe motvirket av økte lønnskostnader på grunn av økt bemanning i foretaket.

I 2014 var av- og nedskrivninger 1 150 millioner kroner, 102 millioner kroner høyere enn i 2013. Økningen skyldes økt anleggsmasse og økt avsetning for fjerningsforpliktelser.

I 2014 var andre driftskostnader 1 125 millioner kroner, på nivå med 2013. Økte kostnader knyttet til serviceavtaler, eiendomsskatt, reparasjon og vedlikehold motvirkes av reduserte kostnader knyttet til lokaler, eiendom, utstyr og materiell, blant annet som følge av Statnetts effektiviseringsprogram.

Resultat

Driftsresultatet for konsernet i 2014 ble 1 378 millioner kroner (346 millioner kroner). Korrigert for årets endring i ikke balanseført merinntektssaldo viser det underliggende driftsresultatet 2 001 millioner kroner (1 388 millioner kroner).

Tilknyttede selskaper ga i 2014 inntekter på elleve millioner kroner (ti millioner kroner).

I 2014 ble netto finansposter for konsernet -258 millioner kroner, på nivå med 2013.

Årsresultat etter skatt i 2014 ble 829 millioner kroner (82 millioner kroner). For 2014 ble det underliggende resultatet etter skatt (korrigert for endring i ikke balanseført merinntekt), 1 284 millioner kroner (832 millioner kroner). Økningen i underliggende resultat skyldes primært høyere regulert tillatt inntekt på bakgrunn av økt aktivitet og anleggsmasse i foretaket.

Kontantstrøm og balanse

Den operasjonelle virksomheten i konsernet ga en akkumulert kontantstrøm ved utgangen av 2014 på 3 028 millioner kroner mot 1 224 millioner kroner i 2013. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -5 997 millioner kroner mot -6 197 millioner kroner i 2013. Totalt ble det nedbetalt lån med 2 287 millioner kroner, og det ble tatt opp nye lån med 3 048 millioner kroner. Ved utgangen av 2014 var konsernets beholdning av betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer 4 364 millioner kroner (1 610 millioner kroner).

Konsernet hadde ved utgangen av 2014 en totalkapital på 41 107 millioner kroner (34 897 millioner kroner), og rentebærende gjeld utgjorde 24 643 millioner kroner (19 909 millioner kroner). Rentebærende gjeld inkluderer sikkerhetsstillelser under CSA (Credit Support Annex) på 1 860 millioner kroner (173 millioner kroner). Markedsverdien av balanseførte rente- og valutabytteavtaler (verdisikringer) knyttet til rentebærende gjeld utgjorde 3 185 millioner kroner. Rentebærende gjeld, korrigert for dette, utgjorde 21 458 millioner kroner.

I 1. kvartal 2014 fikk Statnett utbetalt økt egenkapital på 3 250 millioner kroner. Ved utgangen av 2014 var egenkapitalen i konsernet 12 629 millioner kroner (12 135 millioner kroner inkludert besluttet ny egenkapital). Statnetts SF sin frie egenkapital var ved årsskiftet 6 240 millioner kroner (5 839 millioner kroner). Korrigert for saldo mer-/mindreinntekt etter skatt var egenkapitalandelen 28 prosent.

Styret og ledelsen vurderer at foretakets egenkapital og likviditet er forsvarlig.

Datterselskaper og tilknyttede selskaper

Statnett SF er pålagt å stille til disposisjon en tungtransportberedskap for norsk kraftforsyning. Det heleide datterselskapet Statnett Transport AS skal sikre en effektiv og konkurransedyktig gjennomføring av disse forpliktelsene. I 2014 var driftsinntekter for Statnett Transport 151 millioner kroner (147 millioner kroner) og resultat før skatt var 24 millioner kroner (19,6 millioner kroner).

Statnett SF har en eierandel på 28,2 prosent i Nord Pool Spot AS. Statnetts andel av resultatet i Nord Pool Spot AS bidro til Statnett-konsernets resultat med 13 millioner kroner i 2014 (ti millioner kroner).

  1. februar 2014 kjøpte Statnett SF 50 prosent av aksjene i Lyse Sentralnett AS. Statnett SF har gjennom oppkjøpet oppnådd kontroll i Lyse Sentralnett AS, som er konsolidert regnskapsmessig i Statnett konsernet. Driftsinntekter for Lyse Sentralnett AS i eierperioden 2014 var 37 millioner kroner, og resultat før skatt var ni millioner kroner.

De nordiske kraftsystemoperatørene Fingrid, Svenska Kraftnät og Statnett etablerte høsten 2013 selskapet eSett OY, hvor Statnett har en eierandel på 33,3 prosent. Selskapet skal levere balanseavregningstjenester til markedsaktører i Finland, Sverige og Norge, og vil være i drift fra første halvår 2016. I 2014 hadde selskapet et underskudd på 6 millioner kroner, der Statnetts andel utgjorde -2 millioner kroner.

Risiko

Statnett utøver helhetlig risikostyring som reflekterer at foretaket forvalter en kritisk infrastruktur i et sårbart samfunn, og at virksomheten er i en fase med et omfattende prosjektvolum og vekst i anleggsmasse. Sikker forsyning av elektrisk kraft gir grunnlag for stabil strømleveranse til sluttbruker, verdiskaping og realisering av klimavennlige løsninger. Risikostyringen dekker hele virksomhetens perspektiv, inkludert strategiske, markedsmessige, operasjonelle og finansielle forhold. Innen HMS har foretaket en 0-målsetting for alvorlige hendelser og risikoen for avbrudd i forsyning av elektrisk kraft er underlagt strenge kriterier.

For en nærmere redegjørelse av Statnetts rammeverk for risikostyring og konkrete risikoer henvises til egen beretning i årsrapporten. Denne redegjørelsen inkluderer informasjon om Statnetts styring av finansiell risiko og hvordan konsernet benytter finansielle instrumenter i risikostyringen.

Medarbeidere og organisasjon

Statnett har hovedkontor i Oslo og administrasjonskontorer i Alta, Trondheim og på Sunndalsøra. Statnett har også et kontor i Brussel. I tillegg har Statnett ansatte knyttet til anlegg over hele Norge.

Medarbeidere

Statnett har et ambisiøst oppdrag og må sikre riktig kompetanse til de riktige oppgavene. Ved utgangen av 2014 var det 1 121 ansatte i Statnett SF, mot 1 079 året før. Økningen skyldes i hovedsak økte oppgaver i forbindelse med planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter, krav til beredskap og overtakelse av sentralnett fra regionalnettsaktør (Lyse).

Statnett har lav turnover, men mange medarbeidere vil nå pensjonsalder de nærmeste årene. Statnett arbeider derfor for å være en attraktiv arbeidsgiver for å kunne tiltrekke seg nye medarbeidere, samt beholde og videreutvikle kompetansen hos nåværende ansatte. Dette inkluderer både et trainee-program og et lærlingeprogram for blant annet energimontør- og IKT-faget. Statnett har en karriereutviklingsmodell og har i 2014 etablert et lederutviklingsprogram for å videreutvikle ledelse på alle nivåer. Statnett har i tillegg en seniorpolitikk hvor foretaket legger til rette for å beholde verdifulle seniorer og deres kompetanse helt frem til pensjonsalder. Statnetts gjennomsnittlige pensjonsalder var i 2014 over 68 år.

Statnett gjennomfører årlige organisasjonsundersøkelser. Dette gir Statnett mulighet til å sammenligne seg med andre aktører i kraftbransjen, og medarbeiderne får mulighet til å gi uttrykk for sin mening om Statnett som arbeidsgiver og arbeidsplass. Resultatene for 2014, i likhet med foregående år, var jevnt over gode og ligger gjennomgående over bransjen og til dels betydelig over deltagende bedrifter i Norge.

Likestilling og mangfold

Statnett har nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Foretaket følger dette opp med lokale verneombud, medarbeidersamtaler og organisasjonsmålinger. For Statnett er det viktig å ivareta mangfoldet blant de ansatte med hensyn til kjønn, alder og bakgrunn. 8,3 prosent av medarbeidere rekruttert i 2014 hadde utenlandsk bakgrunn, mot 9,1 prosent i 2013. Andelen kvinnelige ansatte økte fra 25,0 prosent i 2013 til 25,4 prosent i 2014. Andel kvinner i energibransjen for øvrig er cirka 20 prosent. Ved utgangen av 2014 var fire av ni representanter i Statnetts styre og to av syv medlemmer i konsernledelsen kvinner. Kvinnelige ledere utgjorde 28,1 prosent av alle ledere i konsernet og fem av Statnetts ti traineer i 2014 var kvinner. Statnett jobber kontinuerlig med å ivareta kvinneandelen i tekniske og ledende stillinger. Ansettelsesforholdene for kvinner og menn følges gjennom flere rutiner, som lønnsvurderinger og medarbeiderundersøkelser. Kvinner og menn med tilnærmet lik utdanning og erfaring er lønnsmessig likestilt i sammenlignbare stillinger. Se for øvrig note 6 og 19 angående lønnskostnader og ytelser til ledelsen.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Statnett har som målsetting å unngå ulykker, personskader og unødige miljøbelastninger. Foretaket har forbedret sikkerhetsresultatene og arbeider systematisk mot målsettingen om å bli den ledende sentralnettsoperatøren innen HMS i Europa i løpet av 2017. Målet er konkretisert til en H1-verdi på to eller lavere. For å nå målet er det iverksatt tiltak innenfor sikkerhetskultur, risikovurderinger, kompetanse og leverandørkrav. Statnett stiller samme krav til leverandører som til egne ansatte.

Statnett rapporterer hendelser og avvik både i egen organisasjon og hos entreprenører/leverandører. Innrapporteringsgraden av hendelser og avvik har vært økende i løpet av 2014, noe som følger både av økt prosjektaktivitet og bedrede rapporteringsrutiner de siste årene. Statnett har fokus på risikoforhold og hvordan disse kan reduseres, både ved prosjektplanlegging og i fysiske arbeidsoperasjoner.

Fraværsskader og arbeidede timer rapporteres også fra entreprenører i utbyggingsprosjekter for å beregne en samlet H1-verdi (fraværsskadefrekvens, antall fraværsskader per million arbeidede timer) og F-verdi (skadefravær, antall fraværsdager grunnet skader per million arbeidstimer) for foretakets aktiviteter.

Det ble i 2014 rapportert fire interne fraværsskader og 15 fraværsskader hos leverandører/entreprenører. I 2014 var H1-verdien for Statnetts egne ansatte 1,9 mot 2,5 i 2013. Inkludert leverandører/entreprenører, var H1-verdien 4,4, en nedgang fra 9,8 ved utgangen av 2013. F-verdien for Statnetts egne ansatte var 155 i 2014 mot 62,2 i 2013. Inkludert leverandører/entreprenører var F-verdien 126 i 2014 mot 214 i 2013.

For året 2014 var samlet sykefravær på 3,1 prosent, tilsvarende som i 2013. Selv om Statnetts sykefravær er lavere enn kraftbransjen samlet sett, har foretaket fokus på å analysere årsakene til fraværet og finne tiltak som ytterligere kan redusere fraværet. Dette omfatter tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass samt ulike helsefremmende og sykdomsreduserende tiltak, herunder bruk av vernerunder og fysioterapitilbud.

Personskader, H-verdi, F-verdi, Sykefravær

E2695bf69301ac9ac69a9d6a8a57a1eb

Figur: H-verdi = antall yrkesskader som med-fører fravær per millioner arbeidede timer
Figur: F-verdi = antall dager fravær grunnet yrkesskade per millioner arbeidede timer

Samfunnsansvar

Samfunnsansvar i Statnett innebærer integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i utførelse av samfunnsoppdraget på en måte som går ut over det å overholde minimumskrav som følger av lover og regler. Arbeidet med samfunnsansvar er naturlig knyttet opp mot utviklingen av neste generasjon kraftsystem og foretakets samfunnsoppdrag om at Statnett skal sikre kraftforsyningen gjennom et nett med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, at Statnett skal agere på en slik måte at aktiviteten legger til rette for verdiskaping i samfunnet og realisering av Norges klimamål. Statnett skal benytte den aktivitet, kunnskap og ressursbase foretaket besitter til å utføre samfunnsoppdraget på en slik måte at det medfører positive ringvirkninger i samfunnet.

Statnett rapporterer årlig på samfunnsansvar etter den internasjonale standarden Global Reporting Initiative (GRI). Rapportering på GRI tilfredsstiller krav i regnskapsloven om rapportering av samfunnsansvar. For nærmere redegjørelse for samfunnsansvar henvises til egen beretning i årsrapporten.

Miljø og klima

Statnetts miljøstyringssystem er sertifisert etter ISO 14001:2004, og alle kontorbyggene er Miljøfyrtårnsertifisert. Statnett arbeider kontinuerlig med forbedring av foretakets miljøprestasjoner, og opererer slik at miljøbelastningene som følger av foretakets handlinger, blir begrenset.

Miljøhendelser registreres og følges opp i Statnetts avvikssystem. I 2014 har det vært 316 hendelser, mot 178 hendelser i 2013. Det har ikke vært alvorlige hendelser, men det er rapportert 24 hendelser med større miljøskader. Forebyggende miljøarbeid vektlegges i betydelig grad, fra tidlig planfase, gjennom byggefase og i driftsfasen. Det medfører at det generelt er få hendelser med stort risikopotensial i virksomheten.

Det viktigste bidraget fra Statnett til reduserte klimagassutslipp er utvikling av neste generasjon kraftsystem. Statnett jobber samtidig med å redusere energiforbruket og klimagassutslippet fra den daglige virksomheten. De største kildene til klimagassutslipp i 2014 var lekkasje fra SF₆-anleggene og energibruk i bygg, samt utslipp forbundet med anleggsvirksomhet. I 2014 var totalt klimagassutslipp 13 630 tonn mot 16 278 tonn i 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere utslipp av SF₆ samt noe lavere eget elektrisitetsforbruk til oppvarming.

For en nærmere redegjørelse for miljø og klima henvises til egen beretning under samfunnsansvar i årsrapporten.

Foretaksstyring

Statnett er et statsforetak heleid av Staten ved Olje- og energidepartementet.

Statnetts prinsipper for foretaksstyring klargjør rollefordelingen mellom eier, styret og daglig ledelse. Statnett følger ”Statens prinsipper for godt eierskap” og etterlever anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt foretakets organisasjonsform muliggjør det. En separat beretning om foretaksstyring i årsrapporten redegjør for hvordan Statnett etterlever NUES-prinsippene.

Endringer i styret

Trine Pande-Rolfsen ble valgt til ansattes representant i Statnetts styre i juni 2014. Hun erstattet Kjerstin Bakke.

Endringer i konsernledelsen

I forbindelse med en omorganisering besluttet høsten 2013 ble det utnevnt to nye konserndirektører fra januar 2014, Elisabeth Vike Vardheim og Bente Monica Haaland.

Fremtidsutsikter

I årene frem mot 2020 forventes en markant vekst i investeringsomfanget for hele bransjen. Statnett har de siste årene gjennomført en betydelig oppbygging av kapasitet, og dette vil fortsette. Samtidig fører behov for hurtig kapasitetsoppbygging, kombinert med en stor investeringsportefølje for hele bransjen, til et økende press på enhetskostnader. Dette bildet har forsterket seg siden siste nettutviklingsplan, og ligger an til å forsterkes ytterligere i årene som kommer. Statnett legger derfor til rette for en mer stabil og langsiktig oppdragsmengde. I tiden frem til kommende nettutviklingsplan vil Statnett sammen med bransjen vurdere mulige endringer innenfor prosjektporteføljen. Samtidig er Statnetts virksomhet eksponert for den usikkerhet som ligger i mulige endringer i etterspørsel og forbruksmønster for energi, mulige klimavirkninger som påvirker Statnetts anlegg og virksomhet, samt teknologisk utvikling.

Statnett har fått konsesjon på mellomlandsforbindelser til Tyskland og England, og har sammen med partnerne TenneT og KfW fattet investeringsbeslutning på forbindelsen til Tyskland. Begge prosjektene er høyt prioriterte og viktige for utviklingen og integreringen av det nordeuropeiske kraftsystemet. Prosjektene skal blant annet bidra til styrket forsyningssikkerhet i Norge, Tyskland og England, samt balansere variasjoner i tysk og engelsk fornybar kraftproduksjon gjennom døgnet. I tillegg til at utvekslingskapasitet er verdiskapende for Norge, vil prosjektene støtte opp om økt produksjon av fornybar energi i hele regionen og bidra til å nå EUs klima- og energimål.

Som følge av EUs tredje energimarkedspakke har Olje- og energidepartementet (OED) sendt forslag til endringer i energiloven på høring. Forslaget innebærer en betydelig vekst i Statnetts oppgavemengde dersom Statnett overtar eierskap for de resterende cirka 15 prosent av sentralnettet. Det vil føre til økt behov for investeringer og bemanning for Statnetts del, men også åpne for en totalt sett mer effektiv organisering av drift og utvikling av sentralnettet på sikt. En naturlig følge av dette er at Statnett vil selge sine regionalnettsanlegg. Samtidig vil det stilles store krav til Statnett i samordningen mellom en rekke prosjekter i eksisterende anlegg og operativ drift av kraftsystemet.

Behovet for å videreføre et høyt beredskapsfokus er stort også i årene som kommer. De høyest prioriterte nettutviklingstiltakene gir klar positiv effekt for forsyningssikkerheten, men det store prosjektomfanget medfører samtidig en stor tilleggsbelastning for et høyt utnyttet og aldrende nett samlet sett. Det er også fokus på IKT-sikkerhet, og Statnett har i samarbeid med andre sentrale aktører i kraftbransjen i 2014 etablert KraftCERT for å styrke innsatsen innen dette området ytterligere.

Statnett er engasjert i samarbeid både på europeisk og nordisk nivå. Dette arbeidet er viktig da sentrale rammebetingelser som blir fastlagt av EU, også er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen. Etableringen av et felles europeisk kraftmarked gjør det nødvendig å harmonisere rammene for markedet, system- og nettdriften. Fordi det norske og nordiske kraftsystemet er forskjellig fra det europeiske, er det viktig at rammebetingelsene utformes slik at de ivaretar norsk og nordisk forsyningssikkerhet og sikrer verdiskapingen fra norsk vannkraft.

Det skal over en lengre periode investeres betydelig i sentralnettet, og alle kunder må bidra med finansieringen. Statnett arbeider ut fra en samfunnsøkonomisk modell, og må sikre transparente og nettmessig begrunnede tariffer for alle kundegrupper.

Statnett er opptatt av å opprettholde posisjonen som en av de mest kostnadseffektive TSO-er i Europa. I 2013 etablerte foretaket en målsetting om å øke effektiviteten med 15 prosent til utgangen av 2018, med utgangspunkt i budsjett for 2013. Statnett delmål for 2014 ble oppnådd. Forbedringsarbeidet trappes ytterligere opp i 2015 og målsettingen er å realisere det stordriftspotensiale som ligger i kombinasjonen av eksisterende anlegg, nye anlegg som idriftsettes og overtagelse av resterende del av sentralnettet som følge av EUs tredje energimarkedspakke.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift av foretaket er tilstede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen.

Disponering av overskudd

Begrunnet i økt investerings- og lånebehov ble det i St.prp. nr. 1 (2013 - 2014), Nasjonalbudsjettet, foreslått at Statnett skal motta et kapitaltilskudd på 3 250 millioner kroner. Tilskuddet ble mottatt i januar 2014. Utbyttet for regnskapsårene 2014 - 2016 blir satt til 25 prosent av utbyttegrunnlaget. Utbyttet for regnskapsåret 2013 ble satt til null. Utbyttegrunnlag er definert som konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/ mindreinntekt etter skatt.

Styret foreslår på denne bakgrunn følgende disponering av årsresultatet fra Statnett SF:

Til utbytte321
Til opptjent annen egenkapital80
Sum disponert401

Erklæring fra styret og konsernsjef

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2014, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med IFRS og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.

Oslo, 26. mars 2015
Styret i Statnett SF

  • KolbjornKolbjørn AlmlidStyrets leder
  • PerPer HjorthNestleder
  • MariaMaria SandsmarkStyremedlem
  • EgilEgil GjestelandStyremedlem
  • KirstenKirsten Indgjerd VærdalStyremedlem
  • PaalPål Erland OpgårdStyremedlem
  • SteinarSteinar JøråndstadStyremedlem
  • SynneSynne Larsen HombleStyremedlem
  • TrineTrine Pande-RolfsenStyremedlem
  • AukeAuke LontKonsernsjef